Kommentar

Rentene skal opp, men ikke tilbake til gamle høyder | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Norges Bank satte opp styringsrenten til 0,75 prosent torsdag og varsler flere rentehevinger i årene fremover. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Det er gode grunner til å tro at rentens nye normalnivå er vesentlig lavere enn før. Eldrebølgen kan være en del av forklaringen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norges Bank har hevet styringsrenten for første gang siden mai 2011. Det markerer starten på slutten av en nesten ti år lang periode med rekordlave renter i kjølvannet av finanskrisen.

De siste årene har den gjennomsnittlige utlånsrenten på norske boliglån ligget på 2,5 prosent, bare marginalt over den generelle årlige prisstigningen. I praksis har det betydd at realrenten er nær null, altså at det har vært tilnærmet gratis å låne penger.

Mange unge nordmenn har ikke opplevd annet og betrakter det som en normal, men de som satt med boliglån i Norge på slutten av 1980-tallet vet at det langt ifra er noen naturlov. I 1988 var utlånsrenten 16,2 prosent og realrenten 8,6 prosent.

Det var en spesiell periode preget av økonomisk krise og svært høy inflasjon. Ingen tror vi skal tilbake til slike nivåer, men det er betimelig å spørre hva som er å betrakte som en normal rente i dag.

  • Aftenposten mener: Renteoppgangen bør hilses velkommen av alle

Hverken stimuli eller brems

Helt grunnleggende bestemmes rentenivået av tilbud og etterspørsel etter kreditt. Dersom mange vil spare og få etterspør lån, presses renten nedover.

Når rentene er på et «normalt» nivå, betyr det at rentesettingen hverken bidrar til å stimulere eller bremse økonomien. Den er nøytral.

Hva som kan betraktes som det normale rentenivået finnes det ingen fasit på, men de fleste økonomer er enige om at det er blitt vesentlig lavere i løpet av det siste tiåret. Det var også sentralbanksjef Øystein Olsens budskap torsdag.

Norges Bank anslår at det nye normalnivået på styringsrenten er rundt to prosent. Sentralbanken regner med at den vil nå dette nivået i 2021. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Mange krefter presser ned rentene

En artikkel fra forskere i Norges Bank peker på noen av de mest sannsynlige årsakene. En hovedforklaring er at vekstpotensialet i økonomiene i Vesten ikke lenger er hva det var. Mange steder har produktivitetsveksten falt, noe som fører til lavere avkastning og dermed lavere etterspørsel etter kapital for å investere. I tillegg er befolkningen aldrende. Det fødes færre barn, og folk lever lenger enn før. Det bidrar til økt sparing.

Noen mener også at kraftig økende ulikhet, spesielt i USA, spiller en rolle. Rike mennesker forbruker mindre og sparer mer av inntekten sin enn fattige. Når de rike tar en større del av kaken, øker dermed den totale sparingen i samfunnet.

Et siste poeng er at de største selskapene globalt, slik som Google og Amazon, har et langt mindre behov for kapital enn det for eksempel tradisjonelle industriselskaper har. Det senker investeringsbehovet og etterspørselen etter kapital.

Ser på 4 prosent som normalen

Så hva betyr dette for folk med boliglån? Norges Bank anslår at boligmarkedsrenten vil øke fra et snitt på 2,5 prosent i dag til opp mot 4 prosent i slutten av 2021.

4 prosent er også det DNB Markets mener kan regnes som den nye normalrenten for boliglån, noe som er vesentlig lavere enn tidligere. I det siste tiåret før finanskrisen var den gjennomsnittlige boligrenten i Norge på 6,2 prosent.

Norske boligeiere bør imidlertid være forberedt på at renten kan bli høyere enn 4 prosent, understreker Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

For det første er det forventet at renten svinger og i perioder ligger over normalnivået og i andre perioder ligger under. For det andre kan beregningene av normalnivået være feil. For det tredje kan normalnivået endre seg, slik det også har gjort det siste tiåret.

Ta høyde for høy rente

Økonomenes beste råd er som vanlig å legge inn en betydelig buffer for hva du kan tåle av renteoppgang. Folk som er i en veldig presset situasjon kan vurdere å binde renten på hele eller deler av lånet sitt for å sikre forutsigbarhet.

Dersom bankene har gjort jobben sin, bør de fleste norske husholdninger være rustet til å tåle en betydelig renteoppgang. De er nemlig pålagt å sikre at folk tåler en renteøkning på fem prosentpoeng, noe som i dag tilsvarer en lånerente på rundt 7–7,5 prosent.

Foreløpig er det lite som tyder på at vi skal tilbake til slike nivåer.

Følg kommentatoren på Facebook og Twitter for flere analyser.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Boliglån
  3. Privatøkonomi
  4. Rentemøte
  5. Sparing
  6. Finanskrise
  7. Lån

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    DNB første bank som setter opp renten

  2. NORGE

    Bankene varsler kraftig renteøkning

  3. KOMMENTAR

    Straff for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Vi lever i bakvendtland.

  4. ØKONOMI

    Norges Bank holder renten uendret på null prosent

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Renteoppgangen bør hilses velkommen av alle

  6. ØKONOMI

    Danskene har lenge hatt rente under null. Det skjer neppe i Norge.