Ny form for overvåking

Lysne-utvalget kan åpne for at grensene flyttes. Det er behov for en samlet analyse av all overvåking borgerne utsettes for.

Den militære etterretningstjenesten skaffer seg allerede i dag opplysninger om hvem nordmenn har kontakt med i utlandet via e-post, telefon og Facebook. Også nordmenn som oppholder seg i Norge kan bli utsatt for slik etterretning.

Det er bakgrunnen for at EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, før sommeren påpekte at det er behov for at Stortinget klargjør lovverket for E-tjenestens virksomhet.

EOS-utvalget bruker ikke selv uttrykket, men det som kom frem i rapporten i juni, er at E-tjenesten opererer i en juridisk gråsone. En slik situasjon kan ikke vedvare.

Gråsonen kan imidlertid bli mye større. Et digitalt grenseforsvar slik Lysne II-utvalget beskriver det, har et potensiale for svært detaljert overvåking av personer som befinner seg i Norge. Derfor må et slikt forsvar eventuelt etableres sammen med en omfattende revisjon av det lovverket som regulerer E-tjenestens virksomhet.

Dette legger da også utvalget opp til. Et godkjennings- og kontrollapparat som er langt mer detaljert enn det E-tjenesten er underlagt i dag, vil være påkrevd, mener utvalget.

• Les vår nyhetssak om Lysne II -utvalgets anbefaling her.

Et nytt trusselbilde

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor E-tjenesten ønsker å kunne avlese den elektroniske kommunikasjonen som krysser Norges grenser. Ekspertgruppen som i fjor la frem rapporten «Et felles løft», om forsvaret av Norge, sa det i klartekst:

For å kunne oppdage, varsle og håndtere trusler som terror eller spionasje, må man kunne følge med på den elektroniske kommunikasjonen som krysser Norges grenser.

Likevel skinner det gjennom i Lysne-utvalgets rapport at det er med et visst ubehag det legger frem sin anbefaling. E-tjenesten vil uvegerlig samle og ta vare på informasjon som vi ville foretrukket at E-tjenesten ikke har tilgang til. Et digitalt grenseforsvar blir et minste onde som må til for at E-tjenesten skal kunne gjøre jobben sin.

Et ufattelig stort materiale

Den debatten som nå kommer, kan ikke bare handle om E-tjenestens fremtidige hjemmelsgrunnlag og hva som egentlig er oppgavefordelingen mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Det som går gjennom de kablene E-tjenesten skal kunne overvåke, er så ufattelig mye. Alt vi foretar oss på sosiale medier. Internettbaserte meldings- og chattetjenester. Backup av alt innhold på din og min mobiltelefon.

Vårt digitale privatliv utfordres stadig sterkere, og slett ikke bare gjennom den overvåkingen et digitalt grenseforsvar kan åpne for.

E-tjenesten og PST samarbeider tettere enn før fordi trusselbildet er blitt flytende, uoversiktlig og grenseoverskridende. Derfor reiser endringer i E-tjenestens arbeidsmetoder personvernspørsmål som tidligere var knyttet til PSTs virksomhet.

Grensene flyttes

I løpet av de siste 15 årene har Norge fått fire antiterrorpakker. Så sent som i vår la Regjeringen frem tiltak som gir politiet adgang til nye, skjulte tvangsmidler i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Hvert enkelt tiltak fremstår isolert sett som berettiget, men steg for steg blir grensene flyttet. Det blir stadig vanskeligere å holde oversikt over all den lovgivning som involverer kontroll og overvåking av digitale spor.

Derfor må overvåkingen analyseres i sammenheng og i sin fulle bredde. Tiden er moden for en ny personvernkommisjon som analyserer utfordringene i skjæringspunktene mellom overvåking, kontroll og enkeltmenneskets digitale hverdagsliv.

Les Lysne II-utvalgets rapport her.

Bakgrunn:

Utvalg sier ja til at E-tjenesten får overvåke innholdet i all internett- og telefontrafikk som krysser riksgrensen

Uenighet i regjeringspartiene om overvåking av nordmenns nettbruk