Kommentar

Norge har lite å tjene på en ordkrig med Russland | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Foto: Illustrasjon: Inge G.

Det er mulig å svare en nabo skikkelig uten at det blir et knefall.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En ny ambassadør fra Russland er på plass i Oslo. Det merkes.

17. januar legger den russiske ambassaden ut en pressemelding på sine hjemmesider. Den har tittel «Russland–NATO» og inneholder i all hovedsak bekymringer rundt NATOs bevegelser og utvidelser. Den har imidlertid også et eget punkt som heter «Norge». Her ramses det opp flere aktiviteter som russerne ser på som problematiske. Tonen i pressemeldingen er aggressiv.

1. februar ble det kjent at Trine Skei Grande (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) ikke får visum til Russland. Avgjørelsen fører til at Børge Brende (H) går hardt ut mot russiske myndigheter, som igjen reagerer på den harde tonen fra utenriksministeren og på at Norge valgte å søke visum til politikere man visste sto på en sanksjonsliste.

17. februar kommer den russiske ambassaden i Oslo med et nytt angrep på norske myndigheter. I en uttalelse skriver ambassaden at norske myndigheter har som mål «å skremme Norges befolkning med en mytisk russisk «trussel» og for å ha bidratt til et dårlig samarbeid. Særlig skal det ha provosert at PST slo fast at russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge og norske interesser.

«Propaganda»

Statsminister Erna Solbergs (H) reaksjon på kommentaren 17. februar er at dette er propaganda fra russisk side. Hun tar det med stor ro at den russiske ambassaden mener at forholdet til Norge er «utilfredsstillende».

Uttalelsene fra russisk side er sterkt preget av overdrivelser og er «klumsete» fremstilt, som forsker ved NUPI Jakub Godzimirski sa det.

I tillegg er det åpenbart at norsk etterretning er i sin fulle rett til å legge frem det de mener er trusler mot rikets sikkerhet, selv om det setter Russland i et dårlig lys.

Opptrapping i ordbruk

At det finnes mye propaganda i Russland, er det da heller ingen tvil om.

Men det er også en kime av sannhet i teksten fra ambassaden. Det er et dårligere forhold mellom Norge og Russland. Norge har en omdiskutert tolkning av Svalbard-traktaten, noe uttalelsen også hinter om.

Å avfeie den russiske ambassadens virkelighetsbeskrivelse som propaganda er lettvint og vil ikke dempe situasjonen – tvert imot. Dette kan sende Norge og Russland inn i en ordkrig.

Særlig urovekkende er det at beskyldningene fra russisk side nå tiltar i ordbruk og intensitet. At oppgjøret tas i offentligheten, ikke bak lukkede dører, er også et brudd på kutyme.

Det som er gjort fra norsk side så langt, hjelper tydeligvis ikke til å roe ned situasjonen.

Les mer om diskusjonen rundt Svalbard:

Krevende balansegang

Den norske utenrikspolitikken mot Russland består av både avskrekking og beroligelse. Det var en vanskelig balansegang under den kalde krigen, og den har heller ikke vært lett de siste årene.

Russlands folkerettsstridige annektering av Krim-halvøya, samt deres innblanding i krigen i Øst-Ukraina, krevde – og krever fremdeles – en sterk reaksjon. Det er selvfølgelig riktig av Norge å handle i samsvar med vestlige allierte og offentlig reagere på Russlands oppførsel.

Å ta avstand, samtidig som man dyrker det bilaterale forholdet, krever diplomatisk kløkt – både i handling og språk.

Diplomatspråk

Selv om det er utfordrende, er det selvfølgelig mulig å svare den russiske ambassaden på en skikkelig måte – uten at det blir et knefall for autoritære krefter.

Diplomatspråket er som regel standardisert, kjedelig og grått. Men det er et mektig språk der det betyr noe hva som sies og hvem som sier det.

Så når det er selveste statsministeren som går i rette med den russiske ambassaden, oppfattes det som et kraftig signal. Og når hun sier at dette har Norge hørt flere ganger før fra Russland, og at det bare er propaganda, så er det sterke ord i diplomatiets verden fra Norges mektigste.

Hun hadde ikke trengt å si noe. Mer naturlig hadde det vært å holde seg til Brendes dempende uttalelse om at den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov hadde en annen oppfatning enn ambassaden i deres møte.

Stå med rak rygg

Norske myndigheter må ha vurdert situasjonen slik at det lønner seg med en skarp tone fra øverste nivå mot den russiske ambassaden. Å vise at Norge står rakrygget i møte med den sterke nabo, er et viktig prinsipp.

Men dette er en balansegang der Norge hele tiden må vurdere hva som er i landets langsiktige interesser. Det er svært vanskelig å se at en ordkrig med russerne i offentligheten faller i den kategorien.

Nå er det bred politisk enighet om å starte en bedre dialog med Russland. Det er en uheldig start på de fleste forhold å kalle motparten for en propagandamaskin.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

  1. Les også

    Krigen begge parter vil varme opp | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Mange er redde i 2016. Dessverre er det blitt for lett å profittere på frykten. | Helene Skjeggestad

  3. Les også

    Er det så ille om USA og Russland snakker mer sammen? | Helene Skjeggestad

  4. Les også

    Sviket i Aleppo | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Russland
  2. Børge Brende
  3. Propaganda
  4. Norge

Relevante artikler

  1. NORGE

    Russland-forsker: Spionsaken i Moskva er et klart signal til Norge

  2. NORGE

    Den russiske ambassaden sier forholdet til Norge ikke er holdbart. Statsministeren kaller det propaganda

  3. VERDEN

    Norge fikk vite om visumnekt alt i november, har forhandlet med Russland siden

  4. VERDEN

    Russland begrunner visum-nei med at Norge har sagt nei til russiske politikere.

  5. VERDEN

    Russlands ambassadør truer med at Norges grenser kan bli satt i fare

  6. VERDEN

    Slik skaper Russland Svalbard-nervøsitet: – Har startet en propagandakampanje mot Norge, sier ekspert.