Kommentar

Ikke undervurder kulturministeren | Sarah Sørheim

  • Sarah Sørheim
    Sarah Sørheim
    Kulturredaktør
Kulturminister Thorhild Widvey har vist seg som en mer handlekraftig kulturminister enn den første perioden hennes tydet på

Widvey viser blåblå kulturpolitikk i praksis med sitt andre kulturbudsjett, skriver kulturredaktør Sarah Sørheim

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Thorhild Widvey har fått en god dose kritikk som kulturminister. Mye har vært fortjent. Hun har blitt sett på som en statsråd som ikke kjenner sitt felt godt nok, og som ikke har lyktes med de endringene hun har forsøkt å innføre. Mange har derfor spådd at hun blir en av de første statsrådene Erna Solberg vil bytte ut.

Forslaget til kulturbudsjettet for 2016 viser at dette er en undervurdering av hennes evne til å få gjennomslag.

Får til nullmomsen

Leserne får ha meg unnskyldt for å igjen trekke frem det som ligger pressefolks hverdag nærmest, nemlig mediepolitikken. Men dette er et felt der Widvey ser ut til å oppnå konkrete resultater. Det gjelder den såkalte nullmomsen for digitale medier.

Mens de rødgrønne kulturminsterenes forsøk på det samme ble stoppet av Finansdepartementet, har Widvey klart å få Siv Jensen med seg på dette skal innføres så fort som mulig. Dette er et helt avgjørende grep for at norske medier skal klare å omstille seg. Uten den kommer det rett og slett ikke til å gå.

Vil bli stående

Her viser Widvey vilje og evne til gjennomføring. Og så hjelper det atArbeiderpartiet også snudde i denne saken da Støre tok over som leder, og raskt fikk følge av småpartiene. Men om Widvey ikke var først med dette standpunktet, kan hun helt fortjent bli stående med æren for å ha gjennomført et av de viktigste mediepolitiske tiltakene dette tiåret.

Endringene i produksjonsstøtten til avisene har Widvey derimot droppet. Sannsynligvis et klokt strategisk valg hvis hun vil unngå nok en høst i klammeri med småpartiene, men uheldig for en ordning som sårt trenger fornyelse.

Et blått budsjett

Ser vi på de lange linjene i dette budsjettet begynner det å tegne seg et bilde av en kulturminister som har lagt om kursen kraftig om fra de rødgrønnes kulturløft.

Der hennes første periode var preget av løst snakk og ulne begreper som "frihetsreform", begynner den blåblå kulturpolitikken nå å vise seg i praksis. Ikke i form av kutt, her legger hun seg på en trygg økning, noe som har resultert i et budsjett som blir relativt godt mottatt også i kulturfeltet.

Gir fra seg makt

En av de største forskjellene fra det forrige regimet ligger i maktfordelingen. Der Arbeiderpartiet valgte å gripe mulighetene en sterk statlig finansiering gir til å styre kulturlivet i en bevisst politisk retning, følger Widvey en motsatt strategi.

Hun flytter systematisk makt og ressurser fra statsbudsjettet og over til institusjoner som Norsk Filminstitutt og Kulturrådet, og til private aktører gjennom grep som gaveforsterkningsordningen. Den siste øvelsen er den tyngste. Og det er vanskelig å se for seg at Widvey her skal oppnå de store resultatene.

Men denne statsråden har en plan. Og dette budsjettet tyder på at hun også har evnen til å gjennomføre den.


Mer om kulturbudsjettet for 2016:

Les også

Dyrere kultur for folk flest

Her er de viktigste budsjettsakene fra den blå regjeringen:

Les også

Skal bruke mer oljepenger enn noen gang

Interessert i politikk? Hør Aftenpostens politiske podkast, denne uken om budsjettet:

Les også

  1. Trine Eilertsen om budsjettforslaget: «Det er et budsjett som svulmer av oljepenger»

Les mer om

  1. Kultur