Kommentar

Lukkede dører kan gi hemmelig kritikk

Saken om Frode Berg stilles nå på spissen: For er det viktigere å dekke Forsvarsdepartementets dumheter enn å sikre åpenhet og EOS-utvalgets autoritet?

Her er Frode Berg i byretten i Moskva i 2019. Mandag møter han Stortingets spesialkomité bak lukkede dører. Foto: Berit Roald / NTB

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mandag møtes Stortingets egen «Frode Berg-komité» til høring bak lukkede dører. Der skal både tidligere og nåværende forsvarsminister forklare seg. Det skal også Etterretningstjenesten, EOS-utvalget og Frode Berg selv.

Men allerede torsdag fant det sted et bemerkelsesverdig treff på Akershus festning. Der beæret landets forsvarsminister Etterretningstjenestens mest uheldige kurér med en fortrolig samtale om EOS-utvalgets rapport, mens mediene ventet utenfor.

I det norske etterretningsmiljøet var det, ifølge Aftenpostens kilder, dem som så på møtet mellom Frank Bakke-Jensen og Frode Berg med en blanding av hevede øyenbryn og lett humring.

Statsrådens bekreftelse

For bare to dager tidligere hadde forsvarsministeren nektet å gå med på Stortingets ønske om å avgradere sammendraget i EOS-utvalgets rapport. Det skjedde i et brev til stortingspresidenten. Og så bekrefter den samme minister Frode Bergs offisielle status ved selv å motta ham på Akershus festning.

Det henger rett og slett ikke sammen.

For det finnes bare en eneste grunn til at EOS-utvalgets sammendrag ikke kan avgraderes: Norge vil ikke bekrefte eller avkrefte en etterretningsoperasjon. Et forståelig prinsipp, men det utfordres når en operasjon forlengst er blåst for en hel verden.

Et faktum som ytterligere stadfestes når selveste forsvarsministeren nå setter to streker under fasiten: Det var Norge som var Frode Bergs oppdragsgiver da han ble arrestert i Moskva. Hvorfor skulle statsråden ellers motta ham sist fredag?

Les også

Nei, vi har ikke bekreftet at Frode Berg har jobbet for E-tjenesten

Nødvendig hemmelighold?

Det helt sentrale er likevel om Stortinget finner grunn til kritikk mot de politisk ansvarlige for noe som åpenbart gikk forferdelig galt. Meget sentral er også dragkampen mellom storting og regjering om det skal få senke seg et mørke over saken. Absurd nok kan det hele ende med at Stortinget vedtar kritikk av en statsråd, men at grunnlaget for kritikken forblir hemmelig.

Oftest er det vanskelig å diskutere berettigelsen av hemmeligholdet når noe graderes. Vi vet jo som regel ikke hvilke opplysninger det dreier seg om. I saken om Frode Berg er det ikke slik:

Han har ikke bare selv fortalt den detaljerte historien om hvordan Etterretningstjenesten vervet ham til oppdraget i Moskva. Nei, norske myndigheter har også tatt det praktiske og økonomiske ansvar for sin uheldige kurer.

Det er altså ikke tvil om at Frode Berg var i norsk tjeneste. Spørsmålet er om Stortinget skal få lov til å diskutere åpent et faktum som myndighetene selv har bidratt sterkt til å etablere.

Faglig tyngde

I saken om Frode Berg trenger vi dessuten ikke bare lene oss til Forsvarsdepartementets skjønn på hva rikets sikkerhet krever av hemmelighold. For Stortingets eget kontrollorgan med de hemmelige kildene har 25 års erfaring i å vurdere hvilke opplysninger som kan slippes løs på norsk offentlighet. Ikke en eneste gang tidligere er utvalgets skjønn overprøvd.

EOS-utvalget har med all sin faglige og demokratiske tyngde signalisert at et sammendrag av deres egen Frode Berg-rapport trygt kan offentliggjøres uten å skade rikets sikkerhet.

Dessuten har hele Stortingets særskilte Frode Berg-komité lest hele den graderte EOS-rapporten. Samtlige partier har konkludert med at sammendraget tåler dagens lys. Derfor sendte Stortingets president et brev der man ba om at avgradering måtte vurderes på nytt.

Manglende åpenhet

Det er all denne innsikt forsvarsministeren insisterer på å underkjenne. Det er dypt alvorlig, også fordi det går inn i et mønster der Solberg-regjeringen gjentatte ganger har vist manglende vilje til åpenhet:

Da Riksrevisjonen gransket regjeringens håndtering av Offentleglova, ble lovbrudd på lovbrudd dokumentert.

I 2017 tok en av Erna Solbergs mange justisministre initiativet til at EOS-utvalgets innsyn i PST skulle begrenses, men ble stoppet av Stortinget.

Men Stortinget tapte da man åpent ville diskutere Riksrevisjonens kritikk av regjeringens arbeid med såkalt objektsikring. Det til tross for at riksrevisor Per-Kristian Foss ville offentliggjøre, og DN hadde trykket rapporten.

Og senest fredag måtte Erna Solberg innrømme at dyrkingen av hemmelighetskremmeriet gikk for langt da Frank Bakke-Jensen i fjor var hemmelig søker til stillingen som fiskeridirektør.

Les også

Kontroll skaper arbeidsro

Veien videre

Regjeringen har slik undergravd sin egen troverdighet når den ber oss stole på sitt skjønn i saker som dette. Verre er det at den uthuler EOS-utvalgets autoritet når de folkevalgtes egne kontrollørers kompetanse og vurderingsevne overkjøres. Det er meget alvorlig. Utvalgets troverdighet bygger jo på at det har autoritet både innad i systemet og utad hos folk og folkevalgte. Slik kan Forsvarsdepartementets steilhet gjøre stor skade.

Så har Stortinget selv en sikkerhetsventil for å hindre at det skjer. Det kan vedta en egen lov som avgraderer EOS-utvalgets sammendrag i saken om Frode Berg. Men et flertall for dette krever at også noen i regjeringspartiene og/eller Fremskrittspartiet føler et større ansvar for åpenhet, tillit og EOS-utvalgets autoritet enn for å dekke over Forsvarsdepartementets dumheter.

De nærmeste dagene vil avgjøre veien videre.

Les også

Det politiske oppgjøret etter 22. juli er i gang

Les mer om

  1. Etterretning
  2. Frode Berg
  3. Frank Bakke-Jensen
  4. EOS
  5. Politikk