Kommentar

Putins digitale krig blir stadig farligere

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

Tastaturet er blitt et mektig våpen. Nettet er den nye slagmarken. Angrepene hagler inn fra øst.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

USAs president, Joe Biden, hadde med seg en liste til toppmøtet i Genève denne uken. Den ga han til Russlands president, Vladimir Putin.

Listen inneholdt 16 punkter med det amerikanerne ser på som «kritisk infrastruktur». Det er ting som er helt nødvendig for at samfunnet skal fungere. På listen står for eksempel mat, vann, kommunikasjon og energi.

Biden ønsker at de skal bli enige om et forbud mot å angripe slike ting.

– Både digitalt og på andre måter, sa den amerikanske presidenten.

Bakgrunnen er at USA denne våren har opplevd to store angrep på ting som står på Bidens liste. Det ene er en oljeledning. Det andre er landets største kjøttprodusent.

I praksis foreslår altså amerikanerne nå en slags digital nedrustningsavtale. Russerne har gått med på et mulig samarbeid, for å se om de kan bli enige om noen «felles kjøreregler», som Biden kalte det.

Det er for så vidt en positiv utvikling. Men er det realistisk? Og har Europa og USA et godt nok forsvarsverk?

Krigen på nettet

Det føles som om forholdet mellom stormaktene nå går inn i en ny epoke. Angrepene i USA ble utført helt uten kuler eller krutt. Likevel var de lammende.

Det mest alvorlige ble rettet mot Colonial Pipeline, landets største oljeledning. Den ble rammet av det som kalles et «ransomware»-angrep den 7. mai. Hackere brøt seg inn i datasystemet og låste det. For å få åpnet det igjen måtte selskapet ut med millioner av dollar i løsepenger.

Det er ikke første gang et selskap blir holdt som gissel på denne måten. Kriminelle grupper utfører daglig små og store ransomware-angrep over hele verden. Helsesystemet i Storbritannia er blitt rammet. Det har også Østre Toten kommune her i Norge.

Men angrepet på oljeledningen i USA hadde en ny og skremmende dimensjon. Nesten umiddelbart fikk det store ringvirkninger i det amerikanske samfunnet. Folk begynte å hamstre bensin. Prisene steg. Det førte igjen til politisk uro.

Dermed fikk både USA og allierte i Europa en kraftfull demonstrasjon av hvordan nettet kan brukes til å skape kaos, og potensielt dytte et samfunn ut i krise.

Den mørke siden

Amerikansk etterretning mener angrepet på Colonial kom fra Russland. De har pekt på en gruppe som kaller seg Darkside.

Dette er et av flere kriminelle nettverk som angriper digitalt fra land i Øst-Europa. USA har ikke koblet hackerne direkte til den russiske regjeringen, slik de har gjort andre ganger, for eksempel ved innblandingen i valget i 2016.

Likevel var dette altså et av de viktigste temaene på møtet i Genève. Det viser hvor kompleks denne utfordringen er.

Cyberkrigens frontkjempere er en salig blanding av statlige aktører, «frilansere» og kriminelle nettverk. Noen ganger samarbeider de. Andre ganger ikke.

Motivene er også forskjellige. Én aktør kan ha som mål å skape kaos og undergrave demokratiet. En annen vil skaffe seg informasjon. En tredje vil bare tjene penger.

Sårbare samfunn

Trusselen fra cyberangrep kommer ikke som lyn fra klar himmel. Eksperter har advart om risikoen i årevis.

Nato erkjente faren allerede i nettets spede barndom. Cyberangrep ble en del av de alliertes forsvarspakt i 2014. Det vil si at et medlemsland nå kan utløse artikkel 5 også dersom de blir utsatt for et digitalt angrep.

Norge opprettet cyberforsvaret i 2012 og har utviklet en solid organisasjon.

Men det er vanskelig å stenge alle bakdører. Digitaliseringen av samfunnet går raskt og ujevnt. Investering i sikkerhet har ikke hengt med i alle svinger. Det gjør sårbarheten større, også i Norge.

Stortinget er for eksempel blitt utsatt for to store angrep bare det siste året. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide pekte på Russland. Og i 2018 ble statsforvalterne (da: fylkesmenn) i flere fylker angrepet. Her har PST lagt skylden på Kina.

Sikkerhet er dessuten avhengig av en rekke forskjellige ting. Dyre digitale forsvarsverk er ikke nok. Ofte trenger hackerne bare én person som klikker på en falsk e-post for å få en fot innenfor døren.

En digital krig

Biden hadde ikke bare lister med seg til Genève. Han brakte også videre dårlig skjulte trusler.

Russerne har tilsynelatende gjort lite for å slå ned på Darkside og andre hackere. USA mener landet er en trygg havn for kriminelle nettverk.

Biden understreket at USA har betydelig kapasitet i sine cybervåpen. Dersom angrepene ikke opphører, vil amerikanerne slå tilbake.

Det kan godt komme til å skje. Putin har fått skarpe advarsler i minst fem år om å trekke sine digitale tropper tilbake. Det har hatt null effekt.

Derfor er det ingen grunn til å holde pusten denne gangen heller.

Les også

  1. VM i hersketeknikk

  2. Takk og farvel (?) til jobben

Les mer om

  1. ransomware
  2. USA
  3. Joe Biden
  4. Vladimir Putin
  5. Christina Pletten