Kan den danske «smykkeloven» håndheves med anstendigheten i behold? | Ingeborg Senneset

Før flere faller for fristelsen til å innføre noe som ligner på den danske «smykkeloven» – les.

Tirsdag ble den danske «smykkeloven» en realitet. Asylsøkere som kommer til Danmark må heretter regne med å måtte gi fra seg verdisaker verdt mer enn 10.000 kroner. I tillegg skal pengebeløp som overstiger 10.000 kroner pr. asylsøker beslaglegges.

Gifteringer og andre gjenstander med stor affeksjonsverdi er unntatt fra regelen.

Verdiene de gir fra seg, skal brukes til å finansiere mat og opphold mens søknadene behandles.

Debatten frem mot vedtaket har vært preget av høy temperatur – kanskje med en topp da den danske politimannen Jakob Nielsen gikk hardt ut på Facebook:

«Forestiller regjeringen seg at jeg skal stå ved grensen og plukke gull ut av munnen og underbuksene på dem når de forsøker å skjule det siste de har? Mens jeg i så fall gjorde det, ville jeg helt sikkert tenke på at mine avdøde besteforeldre, som var motstandsfolk, og som jeg ser opp til, vender seg i graven ved tanken om hvem jeg har endt opp med å ligne på.»

Posten er delt over 20.000 ganger og publisert i flere medier.

Sammenligningen mellom sosialhjelpsmottakere og asylsøkere holder ikke

Vedtaket høres unektelig hjerterått ut. På den andre siden, velferdsgoder kuttes også for formuende nordmenn. Kostnaden med asylanter betales ellers av skattebetalerne. Er det urimelig at formuende flyktninger er med på spleiselaget?

Den danske regjeringen har forsvart «smykkeloven» med at den sidestiller asylsøkere med sosialhjelpsmottakere. Men sammenligningen holder ikke, mener Foreningen af Udlændingeretsadvokater, fordi danske borgere som mottar sosialhjelp har adgang til helsevesenet – uten å betale for det.

«Det gir ikke mening å sammenligne de to gruppene. Man beslaglegger eksempelvis ikke kontanthjelpsmottagernes verdier, og man ber dem heller ikke betale for legebesøk», sier foreningens formann, Jytte Lindgård, til den danske avisen Jyllands-Posten.

Det finnes nok ordninger også i Nav som ikke alltid ser logiske eller konstruktive ut. Men selv om det eksempelvis å redusere støtte til formuende kan sies effektivt å ta fra noen muligheten til å beholde en bil, en flatskjerm eller en hytte, er det likevel en vesensforskjell fra konfiskering.

Jeg tror jeg kan forstå reduksjon i støtte, men aktivt å frata eiendeler — det er et stort skritt. Og kan det gjøres med anstendigheten i behold?

Før flere faller for fristelsen – svar på dette

Årsmøtet til Troms Frp vedtok nylig at asylsøkere bør fratas penger og gjenstander verdt over 10.000 kroner, for å finansiere drift av asylmottak. Nasjonalt er det ikke et tema, foreløpig – selv om Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari til NRK svarer bekreftende på at lignende innstramninger bør innføres i Norge.

Men ting kan endre seg. Som Aftenposten har påpekt på lederplass: I mangel av en felleseuropeisk politikk gjør hvert enkelt land sitt ytterste for å unngå å være mer attraktivt enn andre.

Skulle behovet for å konkurrere med Danmark melde seg, bør vi ha gode svar på spørsmålene som følger.

Om målet er at flyktningene skal vende tilbake, hvor konstruktivt er det å gjøre selv de mest ressurssterke avhengige av staten? Ved å frata dem sikkerheten? På sikt å minske muligheten til å restaurere sin ødelagte, eller kjøpe ny, bolig? Ved å umuliggjøre investeringer i hjemlige prosjekter ved tilbakekomst?

Og angående selve oppholdet: Uansett om det er tale om å bli værende midlertidig eller permanent, vil det å innkreve eiendeler komme med en kostnad. Hva er risikoen for å nøre opp under gjensidig fiendtlige holdninger?

Hvordan vil den overhengende faren for å miste sparepengene påvirke at penger flyttes svart rundt? Og hva vil skje om muligheten for sosial mobilitet hemmes?

Det handler om anstendighet

Kanskje vil noen argumentere for likende tiltak med faren for snillisme.

Men det handler ikke om snillhet, det handler om anstendighet. Det første kan alle enes om at kan bli feil. Det andre bør alle enes om at er ufravikelig.

Nå gjenstår det å se hvordan danskene med anstendigheten i behold vil håndheve «smykkeloven». Den danske politimannen sådde følgende tanke:

«Man kan tvinge hesten til trauet, men ikke tvinge den til å drikke. Vil dere gjøre om på det også, og hvordan vil dere i så fall tvinge meg til å drikke?»

Twitter: @ingeborgborg

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Andre saker du kan være interessert i:

Her kan du lese flere kommentarer fra Senneset: