Kommentar

Trump åpnet døren for Xi | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

«Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske kjennetegn i en ny æra» er blitt en del av charteret til KKP. Foto: Andy Wong / TT / NTB scanpix

Xi Jinping er blitt den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong. Han har fått drahjelp fra Donald Trump.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Endelig ble det klart, det som verdens Kina-kjennere lenge har lurt på: Skulle navnet Xi Jinping bli en del av charteret til Det kommunistiske parti (KKP)? Svaret var ja. «Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske kjennetegn i en ny æra» er nå offisielt partitankegods, på linje med marxismen og maoismen.

Xi opptrer selvsikkert – på egne og landets vegne. Og hvorfor skulle han ikke det? Kina er en stormakt, og nå skal landet ta enda større plass i verden enn før, erklærte Xi fra talerstolen i forrige uke. Det er større plass til Kina nå for tiden, både regionalt og globalt. Det har Donald Trump bidratt til.

Les også

Xi Jinping kan bli Kinas «keiser» på livstid. Onsdag gir han første tegn på hvor lenge han vil bli ved makten.

Stille i Stillehavet

Siden den kalde krigen har USA vært verdens eneste virkelige supermakt. USA har hatt en sterk tilstedeværelse i så godt som alle verdenshjørner, både økonomisk og militært. Asia er intet unntak.

Før Trumps presidentskap tok USA initiativ til en avtale som skulle bremse Kinas økende makt: En omfattende handelsavtale mellom USA og elleve land rundt Stillehavet. Det mest påfallende ved avtalen – TPP – var at Kina ikke fikk være med.

Trump hadde knapt satt seg ned i Det ovale kontor før han trakk USA ut av TPP. Det var godt nytt for Kina. En slik avtale, med USA på laget, ville gjort medlemslandene mindre avhengig av Kina og knyttet dem nærmere til USA.

Da USA var ute av dansen, gikk Xi Jinping på talerstolen på Verdens økonomiske forum i Davos og sa at «proteksjonisme er som å stenge seg inne i et mørkt rom.»

Globalisering er bra, særlig for Kina, og særlig når Kina får sitte ved roret.

Les også

I 40 år har Kina skjult sin militære styrke for omverdenen. Nå varsler presidenten en helt ny linje.

Stor makt, stort ansvar

Når Kina nå skal gjenerobre sin sentrale plass på verdensscenen, vil ordtaket som har dukket opp i ulike versjoner siden den franske revolusjonen, boble under overflaten: Med stor makt følger stort ansvar. Det er et ansvar Kina hittil har styrt unna.

Offisiell kinesisk politikk har vært ikke å blande seg i andre lands interne anliggender, noe Kina har vist til når landet for eksempel har nektet å støtte FN i å innføre sanksjoner mot Sudan eller Zimbabwe.

Dette kan se ut til å være i endring. Beijing har flagget at Kina vil påta seg større internasjonalt ansvar og delta mer i FNs fredsbevarende operasjoner. Kina stiller opp på Filippinene og bidrar med utstyr for å bygge opp Marawi etter herjingene til IS-støttede styrker.

Når partikongressen i Beijing er over, har Xi Jinping trolig en lang liste over folk han skal sende takkekort til. Donald Trump bør være høyt oppe på listen.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Xi Jinping
  3. Kina
  4. USA
  5. Donald Trump