Kommentar

Fire alternativer for Syria

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist
OPT_sz7e76d0_doc6onyo1nxos61b1nxjrb_doc6ooeujif411d3wok9qj-yYfXJqP5Dp.jpg

Verden trenger fred i Syria. Selv om det kan bety å flytte på dagens grenser.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nå er det fem år siden de første demonstrasjonene mot Syrias president Bashar al-Assad startet i Damaskus. Siden da er landet nesten blitt bombet i stykker. Flere hundretusener har mistet livet, enda flere er sendt på flukt til Europa. Det er starten på en migrasjonskrise som truer det Europa vi kjenner i dag.

Krigen i Syria huser også terrororganisasjoner som Den islamske stat (IS). En terrororganisasjon som terroriserer lokalbefolkningen og truer resten av verden.

Det er unødvendig å si at en løsning for Syria burde ha vært på plass for lenge siden. I kulissene diskuteres det langsiktige løsninger. Planer basert på tidligere erfaringer og som kan snu opp ned på dagens Midtøsten.

Syria1.jpg

Dette er alternativet som vanligvis diskuteres i offentligheten. Man forsøker å beholde Syria innenfor dagens grenser, men fortsetter krigen mot terrorgruppene Jabhat al-Nusra og IS. Målet blir da å få på plass et nytt styre som alle kan enes om er det best e alternativet. For å tilfredsstille de ulike befolkningsgruppene kan den nye regjeringen gå med på en sterk grad av føderalisme, altså mer selvstyre til de enkelte regionene.Her er det imidlertid på sin plass å minne om erfaringene fra krigen i Irak i 2003. Den gang kastet man hele maktapparatet rundt sunnimuslimske Saddam Hussein, og et sterkt sjiadominert styre kom til makten. Ti år senere ble forsmådde sunnimuslimske miljøer rekrutteringsgrunnlaget for IS. Riktignok klarte man å beholde dagens grenser i Irak gjennom å tillate mer regionalt selvstyre men ikke alle parter følte at de tjente på freden. Går en for en lignende løsning i Syria, må en ikke gjenta samme feil.

Hvis noen parter tjener mer på å krige, vil de ikke legge fra seg våpnene, og resultatet er trolig mer ekstremisme.

For noen år tilbake trodde alle at den syriske presidenten Bashar al-Assad var så godt som ferdig. Nå er realiteten en annen, skriver jeg i denne kommentaren:

Les også

«Assad kan bli sittende lenger enn Obama»

Syria2.jpg

Et annet alternativ er å innse at det er umulig å beskytte hele Syria nå. Da kan man opprette såkalte sikkerhetssoner hvor syrere kan være trygge i sitt eget land. Områdene som er særlig aktuelle er grenseområdene mot Libanon og Jordan, og i nord mot Tyrkia.

Skal en få innført dette, må en ha russere med på laget.

Dette ble gjort med mer eller mindre suksess etter konflikten mellom Irak og Kuwait, bedre kjent som Golfkrigen, i 1991. Den USA-ledede koalisjonen, med støtte av Sikkerhetsrådet, slo tilbake irakske styrker i Kuwait og frigjorde landet. I krigens etterspill opprettet USA, Storbritannia og Frankrike to flyforbudssoner inne i Irak. En i nord for å beskytte kurderne, og en i sør for å beskytte sjiaene. I nord førte denne strategien til opprettelsen av en sikkerhetssone, noe som er interessant med tanke på Syria.

Utfordringen i Syria er at det nå er svært vanskelig å få på plass et flyforbud som beskytter mot bombene. Flyforbudssoner er en strategi som nesten er lagt på hyllen etter at russiske bombefly inntok det syriske luftrommet i fjor høst. IS har ikke flyvåpen, så et slikt forbud er rettet mot det syriske regimet og dermed også mot Russland. Skal en få innført dette, må en ha russere med på laget.

Krigen i Syria er en del av migrasjonskrisen som også Norge bakser med. Det påvirker også den offentlige debatten.

Les også

Til deg som undrer og ikke har alle svar. Vi må kreve plass i innvandringsdebatten.

Syria3.jpg

Tanken om at dagens grenser i Syria ikke er levedyktige, blir stadig oftere uttalt. Skulle en skille ut enkelte deler av landet i nye enheter, er det naturlig å snakke om Kurdistan. Tanken om en egen stat for kurdere i Midtøsten er langt fra ny. Dette ble foreslått allerede i Sèvres-traktaten fra 1920, riktignok innenfor det som i dag er Tyrkia. En reell opprettelse av Kurdistan har imidlertid latt vente på seg.

Et Kurdistan er den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogans store frykt.

Fordelene med et Kurdistan er at det vil kunne fungere som et trygt belte gjennom en svært urolig region. Kurderne har også vist seg som svært effektive i kampen mot IS. Alliansen mot terrorgruppen kunne dermed ha kriget fra et stabilt og kontrollerbart område.

Et Kurdistan vil kunne inneholde en bit av det sørøstlige Tyrkia, nordlige Syria, nordlige Irak og Nordvest-Iran. I tillegg strekker området seg over det mest fruktbare området i Midtøsten. Dette er, mildt sagt, en oppskrift på konflikt. For ikke å snakke om NATO-landet Tyrkias rolle. Et Kurdistan er den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogans store frykt.

Les også Midtøsten-korrespondent Silje Kampesæters analyse av kampen for Kurdistan:

Les også

Når IS er beseiret, vil kampen stå om Kurdistan

Syria4.jpg

Krigen på Balkan er den mest blodige konflikten i Europa etter annen verdenskrig. Det er fremdeles store indre spenninger i Bosnia-Hercegovina og Kosovos status er fremdeles omstridt. Den økonomiske situasjonen er håpløs. Fredsprosessen på Balkan stoppet stridighetene, men ikke problemene. En oppdeling av land etter etniske skillelinjer kan også bli en langsiktig løsning for Syria.

Hvordan skal man bestemme hvem som skal flytte hvor?

Dette er radikalt, men det er mulig å se for seg en løsning med et eget land for alawitter, et eget (kanskje flere) for sunnimuslimer og et eget for kurdere, for drusene og for de kristne syrerne. Dette vil for eksempel eliminere konflikten mellom alawittiske Assad og de sunnimuslimske dominerte områdene — hvis de kan enes om fordelingen av ressurser.

For det finnes nok av utfordringer ved en slik ordning. Hva skal man for eksempel gjøre med de IS-dominerte områdene. Ressursene i Syria er ujevnt fordelt, noe som åpner for en kamp om de grønne områdene og for oljen. Det finnes også områder som har en svært uensartet sammensetning av sekteriske grupper. Hvordan skal man bestemme hvem som skal flytte hvor?

Internasjonalt nærvær

Ingen av de nevnte alternativene ovenfor er uproblematiske. De krever også et internasjonalt nærvær for å unngå total katastrofe. Likevel er krigen i Syria så alvorlig at den krever at verdens ledere tenker nytt om hva som er det mest ønskelige resultatet på sikt.

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse:

Les også

  1. «Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn»

  2. Fire ubehagelige spørsmål om innvandring

  3. Dette er menneskene Vladimir Putin frykter

  4. – Putin har bare én styrke, og det er vår svakhet.

  5. «Tyrkia vil angre på det de har gjort»

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur