Kommentar

Demokrati på utsiden, autoritært på innsiden

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Statsminister Viktor Orbán feiret det han hevder er en seier sammen med partikolleger i Budapest søndag kveld. Foto: Szilard Koszticsak/AP/NTB Scanpix

Nederlaget i folkeavstemningen har knapt betydning for statsminister Viktor Orbáns makt. Han har nemlig knekt koden for hvordan skape en autoritær stat innenfor EU.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Søndag arrangerte Ungarn folkeavstemning der innbyggerne tok stilling til om EU skal få bosette utenlandske statsborgere i landet mot parlamentets vilje - altså om de omstridte flyktningkvotene.

Hele 95 prosent støttet regjeringens linje, men oppslutningen ble for lav til at folkeavstemningen ble gyldig. På det europeiske plan er dette opplagt et nederlag for mannen som har markert seg som den store «anti-Merkel».

Så dersom Orbán har drømt om å være en pioner for lignende avstemninger i EU, er drømmen sluknet. Hvis ikke det går i Ungarn, hvor skulle det da gå? Han kan heller ikke komme feiende inn i Brussel med et klart folkeflertall i ryggen.

Ingenting på spill

Men på hjemmebane, der det virkelig teller, er han ikke svekket. For der folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap eller Brexit hadde klare alternativer, sto ingenting på spill søndag. Både Orbán selv og alle som har fulgt et fnugg med i ungarsk politikk visste fra starten at han ville få et overveldende flertall med seg på å støtte linjen han har stått for lenge. Dette var altså en meningsløs folkeavstemning.

Så hvorfor ville Orbán ha folk til urnene om flyktningkvoter?

Et svar er at han ville avlede folket fra all elendighet i skolesystemet og helsevesenet, og ikke minst fra korrupsjonen som preger politikken og politikerne. Ingenting som en felles fiende utenfra til slikt bruk, altså migrantene.

  • Ungarn har brukt mer penger på folkeavstemningen enn Brexit kostet begge sider.

Det er uhyggelig å se hvordan regjeringens propaganda har virket. Mange ungarere lever nå i en parallell og skremmende virkelighet, der «noen» har arrangert migrasjonsbølgen for å overta makten i Europa, der vestlige land er delvis overtatt av muslimer og der en helgetur til Paris eller Berlin føles farlig.

Som en eldre mann på ytre høyre fløy sa til meg da jeg besøkte Budapest for halvannen uke siden: «De liberale elsker kaos». Og når kaos truer, er en sterk leder god å ha.

Kartlegging før neste valg?

Et annen grunn til folkeavstemningen kan være at statsministeren ville teste ut hvor stor støtte han har og kartlegge hvem han kan mobilisere før neste valg i 2018. Statsviteren Cas Mudde regnet ut at antallet som stemte nei i folkeavstemningen er omtrent det samme som stemte på Viktor Orbáns regjeringsparti Fidesz og det høyreekstreme Jobbik i 2014.

Med andre ord: Etter at den ungarske regjeringen har brukt en formue av skattebetalernes penger på folkeavstemningen, klarer de likevel ikke å tromme sammen flere støttespillere enn i forrige valg.

På den annen side er det tilstrekkelig. Flertallet er stort nok til at de kan gjøre som de vil med grunnloven. Og nå vil de det igjen: Orbán kunngjorde søndag kveld at noe skal gjøres for å få folkeviljen fra avstemningen inn i grunnloven. Vi får se hva som kommer ut av det.

Mer enn kuriosa

Men hvorfor skal resten av Europa bry seg om hva som skjer i lille, fattslige Ungarn?

Da jeg først kom til Budapest i 2010 hadde Orbán nettopp kommet til makten, innført de omstridte nye medielovene og begynt å bytte ut dommerne med sine egne folk.

Den gangen ble det mye diskutert hva det var vi så: En slags etterdønning av den østeuropeiske kommunismen, et spesialtilfelle som mest av alt var kuriøst? Eller var dette en ekstremvariant av hvordan Berlusconi holdt på i Italia, og dermed mer alment relevant?

Seks år senere er det klart at Viktor Orbán har klart kunststykket å utvikle noe som mer og mer ligner en autoritær stat, på innsiden av EU. I en verden der ropene på sterke ledere bare blir høyere, kan Ungarn blir brukt som mønster av andre. Det ser ut som et demokrati, med lover og regler og institusjoner, men under klærne er alt skakt og forvridd.

Ingen er trygge

Jeg har strevd mye med å forstå hvordan systemet Orbán fungerer. Under mitt besøk denne gangen sa en venn til meg da jeg strevde som verst med logikken: Du må slutte å tenke på Ungarn som en rettsstat. Du må tenke på det som et land der alt kan skje, der staten er vilkårlig, der folk aldri vet når det er deres tur. Skattemyndighetene brukes for å angripe politiske motstandere, etterretningsagentene blir flere og synligere.

Det er ikke nødvendigvis slik at folk rammes så ofte, men trusselen er alltid til stede. Du kan få en kjempebot for å sykle på fortauet eller krysse gaten utenom fotgjengerfeltet. Kanskje må du ikke betale boten nå, men den finnes der, i systemet. Orbán og staten har all makt, individet er avmektig.

Eller som tolken min uttrykte det under en samtale om de lange linjene i landets historie: Alt forandrer seg, ingenting forandrer seg.

Les mer om

  1. Ungarn