Slik oppfattet jeg grunntonen i debatten. Programlederen fikk som forventet kritikk for kroppsspråk og litt for brå overganger, men det er strengt tatt kosmetisk pirk.
Heldigvis hørte jeg klare, analytiske røster i rådet. Stemmer som forsvarte Fredrik Skavlans selvfølgelige redaksjonelle frihet og hans journalistiske rett og plikt til å konfrontere, stille kritiske, ubehagelige, men relevante spørsmål.
På hugget
Jeg har hørt og sett Skavlans intervju med Jimmie Åkesson flere ganger etter at klagebrevene begynte å strømme inn til sekretariatet på Marienlyst ved inngangen til den stille uke i påsken. Repriseøvelsene har ikke endret min grunnholdning: Skavlan dokumenterte journalistisk pågåenhet som jeg tidvis har savnet i hans talkshow.
Programlederens stab hadde utført et avgjørende viktig forarbeid. Premissene for intervjuet var avklart: Åkesson var klar til å entre den knallharde, politiske manesjen igjen, vel vitende om at han som leder av et omdiskutert politisk parti, ville få nærgående, kritiske spørsmål om helse, medisiner og politisk budskap.
Skavlan behandlet Åkesson slik han i gode stunder har grillet andre toppolitikere og samfunnstopper. At lederen for Sverige-demokratene hadde lagt bak seg en tung sykdomsperiode, fritok ham selvfølgelig ikke fra ansvaret for å forsvare sin kontroversielle rolle i svensk politikk.
Åkesson oppsummerte selv bråket i etterkant av sendingen med å fastslå at intervjuet ikke skilte seg nevneverdig fra andre intervjuer han hadde gitt. Han følte seg bra.
I klagebrevene til NRK blir den frittalende partilederen nærmest fremstilt som et medieoffer. Det viser at seere i taco-modus en fredagskveld har andre forventninger til talkshow-formatet enn til politiske debatter.
Kvalifisert råd
Det forteller meg samtidig at Fredrik Skavlan ikke kan abdisere som kritisk journalist, selv om programmet markedsføres som underholdning. Programlederen opptrådte «innafor», slik et par av rådsmedlemmene presist uttrykte det.
K-rådet sendte en klar beskjed tilbake til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen: NRK må fortsatt underholde, opplyse, kritisere og provosere. Det er public service i praksis.
Jeg har tilhørt dem som har uttrykt skepsis til Kringkastingsrådet evne til å løfte frem den prinsipielle debatten i mylderet av klager over enkeltprogram og uforskammede programledere.
Ordskiftet om den konfronterende journalistikkens vilkår var såpass oppløftende at jeg mener rådet har forsvart sin berettigelse som noe langt mer kvalifisert enn et synsende supperåd.