Kommentar

Etterretning er politisk kapital | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Åpen rapport. Etterretning og kunnskap om Russland skal styrke Norges stilling i NATO. Da må noe av e-tjenestens virksomhet vises frem.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Putin-regimet viker ikke en tomme fra sitt eget selvbilde: Russland er en stormakt, og en stormakt skal være i stand til å hevde sine egne interesser. Også med militære midler.

Slik er bildet som tegnes i Etterretningstjenestens nye rapport, Fokus 2016.

Utenrikspolitikken blir stadig mer offensiv og selvhevdende. Operasjonene i Syria er Russlands første militære engasjement utenfor egne nærområder siden sovjettiden. Et av motivene er å sende Vesten og NATO et budskap: Dere er avhengig av å ha et godt forhold til Russland.

Men samtidig forsterkes den økonomiske krisen. Russlands bruttonasjonalprodukt sank med nesten fire prosent i fjor som følge av oljeprisfallet. Ny vekst er avhengig av vidtgående reformer som Putin-regimet ikke er i stand til å levere.

Ambisjoner ute og økonomisk krise hjemme — hvor fører det hen? Uforutsigbarhet og usikkerhet er grunntrekket E-tjenesten løfter frem, enda tydeligere i årets rapport enn i fjor.

  • Les mer om årets vurdering fra e-tjenesten:
Les også

Flyktningstrømmen tok E-tjenesten på senga

Nøktern tone i rapporten

E-tjenestens nye sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, viderefører den nøkterne tonen som preget forgjengeren Kjell Grandhagen. Rapporten er ikke alarmistisk. E-tjenesten roper ikke ulv i utide — heldigvis.

Lunde understreker at Russland ikke representerer noen militær trussel mot Norge i dag. Men tidshorisonten for en slik vurdering er kort. Hovedbekymringen er at sosial og politisk uro i kjølvannet av den økonomiske krisen kan sette regimet under et press ingen kjenner konsekvensene av.

Vellykket militærreform

Russlands militære styrker er i løpet av de siste årene blitt slankere, men bedre utstyrt og mye mer mobile. Forsvarsutgiftene var i 2015 de høyeste på over 20 år, og moderniseringsprogrammet har fortsatt høy prioritet.

Men E-tjenesten peker også på at den økonomiske krisen slår inn for alvor. I 2016 vil det for første gang siden årtusenskiftet bli en reell reduksjon av forsvarsutgiftene.

Nordområdene blir stadig viktigere, og Putin har ikke endret sin ambisiøse Arktis- strategi. Men tydeligere enn i fjor påpeker E-tjenesten at konkrete planer for ressursutvinning og bruk av Nordøstpassasjen blir utsatt eller nedskalert.

Svakt om emigrantkrisen

Et overraskende trekk ved årets rapport er at emigrantkrisen får lite oppmerksomhet.

E-tjenesten slår fast Europas grensekontroll ikke fungerer, og at konfliktene og statsoppløsningen i Midtøsten og Nord-Afrika vil vedvare. Folkevandringene mot Europa har et omfang verden ikke har sett på mange tiår, og vil fortsette i 2016.

"Utviklingen vil utfordre regional stabilitet og påvirke europeisk og internasjonal orden," heter det.

Når det først stilles en slik diagnose, er det underlig at rapporten ikke går inn i de utfordringene emigrantkrisen representerer. Det virker som analytikerne har vært for bundet av de temaene som har preget de siste års rapporter, selv om Lunde mener dette er en sak primært for justismyndighetene.

Styrke egen virksomhet

Det er sjette år på rad at E-tjenesten utgir sin årlige, åpne vurdering av sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge. Et uttalt mål er å bidra til en informert offentlig debatt.

Men åpenhetslinjen skal åpenbart også styrke og legitimere den virksomhet E-tjenesten selv driver.

Da regjeringen tidligere i år avslo amerikanske anmodninger om økt styrkebidrag i Syria og Irak, var det behovet for beredskap og overvåking i nord som var begrunnelsen.

Dette handler ikke bare om å ha nok F-16 fly til å gå på vingene til en hver tid. Norge er en etterretningsstormakt i nord. Jobben som gjøres for NATO, kan ikke lett overtas av andre.

Politisk kapital

Da spionskipet "Marjata" ble døpt i desember 2014, var det statsminister Erna Solberg (H) som svingte champagneflasken. Den tid er for lengst forbi da slike skip ble omtalt som "forskningsfartøy." Ved selv å være gudmor for e-tjenestens store stolthet ga statsministeren et tydelig signal om overvåkingens betydning.

Den etter hvert faste tradisjonen med åpne, årlige vurderinger er en del av det samme bildet. Etterretningstjenestens arbeid skal kunne konverteres til politisk kapital for Norge. Da må i hvert fall noe av virksomheten vises frem.

Les også

  1. Ny uro i nord

Les mer om

  1. Kultur
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Russland