Kommentar

Aftenposten og lekkasjer

Slik jobber vi når vi får lekkede dokumenter i redaksjonen.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen skriver om lekkasjen fra amerikanske FinCEN, som tilsvarer norske Økokrim.

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Arbeidet vi publiserer i dag, er basert på en stor dokumentlekkasje fra amerikanske FinCEN (ligner norsk Økokrim) til nyhetsnettstedet BuzzFeed News. BuzzFeed News har tidligere omtalt noen av rapportene. Mediehuset har ikke sagt hvem som er deres kilde.

En tidligere seniorrådgiver i FinCEN har erkjent straffskyld for å ha lekket rapportene BuzzFeed News tidligere har omtalt. Natalie Mayflower Sours Edwards venter dom i oktober.

– Hun var av den oppfatning at myndighetene ikke håndterte materialet på riktig måte, har hennes tidligere advokat forklart.

Kildevernet er viktig

Folk skal kunne føle seg trygge på at de kan gi mediene informasjon uten at identiteten deres blir kjent. Det kalles kildevern. For mediene er det et viktig prinsipp for å få frem informasjon vi ellers ikke ville fått tilgang til. Når vi verner kildene våre, kan leserne likevel legge til grunn at vi nesten uten unntak kjenner kildenes identiteten. Det er viktig for at vi kan gjøre våre egne undersøkelser.

Kan kilden ha en politisk agenda? Har kilden førstehåndskunnskap om informasjonen vi får? Hva kan være kildens motiv for å gi oss informasjon?Dette er spørsmål vi forsøker å finne svar på når vi jobber med informasjonsinnhenting.

Kan vi gjengi materialet?

Aftenposten får jevnlig tilgang til lekkede dokumenter med hemmeligstemplet informasjon. Kan vi gjengi materiale som er innhentet ulovlig? Svaret er ja, men vi kan ikke oppfordre til ulovlige handlinger.

Selv om innholdet er hemmeligstemplet, kan det være viktig at offentligheten får informasjonen. Et kjent eksempel på det er Wikileaks. Den dokumenterte krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak. Et annet eksempel er Edward Snowden, som bidro til å avdekke hvordan USA overvåker sine borgere. Panama Papers var viktig informasjon for å skjønne hva selskaper og enkeltpersoner gjør for å redusere skatteregningen.

Vanlige journalistiske metoder

Aftenposten har brukt vanlige journalistiske metoder på informasjonen vi har fått i denne lekkasjen. Vi har kontrollert opplysninger. Vi har bedt flere kilder bidra til å kaste lys over informasjonen som kommer frem. Vi har gjort en kritisk vurdering av hvilken informasjon som skal løftes frem i offentligheten.

Materialet i denne lekkasjen er i utgangspunktet hemmeligstemplet for å beskytte pågående og fremtidig etterforskning. Det har vært med i vår vurdering. Men vi mener det har så stor offentlig interesse at det er gode grunner til å publisere.

Les mer om

  1. Bankenes mistenkelige milliarder
  2. Journalistikk
  3. lekkasje

Bankenes mistenkelige milliarder

  1. VERDEN

    Presidenten, oligarken, Trump-rådgiveren og storbanken. Slik tømte de Ukraina for penger.

  2. ØKONOMI

    Økokrim fikk 11.500 varsler om hvitvasking. Det førte bare til 12 anmeldelser.

  3. ØKONOMI

    Da Fredriksen-selskapene ble anklaget for oljejuks, fikk storbanken panikk

  4. VERDEN

    Hver tredje innbygger mangler mat. Med storbankenes hjelp er statskassen ribbet og pengene sendt til utlandet.

  5. ØKONOMI

    Økokrim: – Innholdet i lekkasjen er ukjent for oss

  6. ØKONOMI

    Her kan du se hvordan hvitvasking skjer gjennom de store bankene