Kommentar

Resultatet er nesten gitt på forhånd. Likevel vil Russlands Duma-valg bli det «reneste» på lenge. | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Inge Grødum

Søndagens valg forteller om tre viktige tendenser i russisk politikk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

5300 valg. 40.000 seter som skal fylles i lokalvalg, guvernørvalg og det føderale valget. Det er planen for førstkommende søndag i Russland. Mest oppmerksomhet er det rundt valget til den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen.

I dagens Duma er fire partier representert. Det største er Putins parti, Det forente Russland. De tre andre partiene er der mest for å skape en illusjon av et politisk opposisjonelt miljø. I realiteten danser de etter Putins pipe.

Det er med andre ord i Kreml Russlands politikk utformes, ikke i nasjonalforsamlingen.

Søndagens valg kommer neppe til å inneholde de store overraskelsene. Likevel forteller forberedelsene og gjennomføringen om tre viktige tendenser i russisk politikk.

1. Frykten for 2011

Årsskiftet 2011/2012 var en skjellsettende tid for russisk politikk. Daværende president Dmitrij Medvedev og daværende statsminister Vladimir Putin hadde tidligere den høsten offentliggjort sin plan om å bytte plass.

Misnøyen vokste opp mot Duma-valget i desember og eksploderte i dagene etter. Hundretusener demonstrerte i de store russiske byene mot valgfusk og mot «tandemskiftet».

Opposisjonslederne klarte imidlertid ikke å holde bevegelsen bestående av alt fra venstreradikale, nasjonalister og liberalere samlet. Opprøret ebbet ut. Putin gikk fra statsminister til sin tredje presidentperiode.

  • Russlands elitesoldater gikk på fylla. Det fikk alvorlige følger.

Men demonstrasjonene skremte Putin. Det Russland vi ser i dag, er sterkt preget av denne frykten.

I løpet av de første månedene etter Putin ble valgt til president i 2012, strammet han inn på demonstrasjons- og organisasjonsretten. Samtidig startet han planleggingen opp mot denne søndagens Duma-valg.

Kommentaren fortsetter under illustrasjonen:

Inge Grødum

2. Kremls behov for et «rent» valg

For å unngå misnøyen fra fem år siden, er det både brukt pisk og gulrot. Samtidig som det er betydelig vanskeligere å være politisk opposisjonell i Russland i dag, har Putin kommet i møte noe av kritikken fra sist valg. Det ble klart under et arrangement i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt denne uken.

For eksempel er årets valg en blanding av et partilistevalg og flertallsvalg i enmannskretser. Russland har tidligere hatt en sperregrense på sju prosent. Nå er den riktignok satt ned til fem prosent, men det er fremdeles nært sagt umulig for små partier å komme inn i nasjonalforsamlingen via partilistevalg.

Under årets valg har enkeltrepresentanter imidlertid mulighet til å bli valgt inn gjennom valg i enmannskretser. Faktisk er halvparten av setene i Dumaen reservert for kandidater fra enmannskretser.

I tillegg har det skjedd en liberalisering av reglene for partiregistrering og til sammen stiller 14 partier til valg på søndag.

Dette høres vel og bra ut, men også disse forandringene må tolkes inn i en russisk kontekst. Forandringene vil ikke true dagens politiske system nevneverdig.

Som illustrasjon på nettopp det, stiller det sterkeste partiet, Det forente Russland, kun i 207 av 225 enmannskretser. Begrunnelsen skal være «å slippe andre til».

Det vitner om, mildt sagt, god selvtillit. Og et behov for at valget skal fremstå som legitimt, samtidig som den egentlige makten beholder all kontroll.

Det er kanskje overraskende at noen med så mye makt som Putin, så sterkt ønsker å gi legimitet til valget av nasjonalforsamling. Men Kreml er oppriktig opptatt av sitt rykte – særlig i egen befolkning.

3. Massemønstringene som forsvant

Putins rykte er allerede under press på grunn av den økonomiske situasjonen i landet. Det russiske bruttonasjonalproduktet er mindre enn det spanske, og den russiske kjøpekraften er svekket. Det viser igjen hos de russiske velgerne.

I en undersøkelse fra Levada-senteret sier 77 prosent at de spurte at de er bekymret for høye priser. Dernest er de bekymret for fattigdom (49 prosent). Temaer som vi kjenner fra den europeiske debatten som migrasjon og terror, er det bare henholdsvis 12 og 11 prosent som er bekymret for.

Russerne har all grunn til å være bekymret for egen velferd, men demonstrasjonene lar vente på seg. En stor andel russere mener at Putin er rett mann til å geleide dem ut av den økonomiske knipen.

Dermed er det lite trolig at søndagens valg vil føre til massemønstring av noen som helst sort.

De liberale og opposisjonelle kreftene må heller satse på å få inn enkeltrepresentanter som kan arbeide for forandring innenfor systemet.

Det er et særdeles vanskelig utgangspunkt, og det er også derfor Putin tillater det å skje. Men små skritt fremover er likefullt fremgang. Derfor er dette valget mer interessant enn det ser ut som ved første øyekast.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Instagram: Skjeggegram

Flere kommentarer om Russland:

  1. Les også

    Det Russland vi elsker å hate | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Opprusting skaper uro | Frank Rossavik

  3. Les også

    Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn

  4. Les også

    Vladimir Putin som det andre alternativet | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Moskva

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Trump, Clinton og Putin: Kald krig i het valgkamp

  2. KOMMENTAR

    Opprusting skaper uro | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR

    Dette er en av de verste periodene i hele Syria-krigen. Og hva så? | Helene Skjeggestad

  4. KOMMENTAR

    Meldingen tikket inn: «De tok henne». Etter det har ingen vært trygge. | Helene Skjeggestad

  5. KOMMENTAR

    Ingen hadde funnet på OL i dag

  6. KOMMENTAR

    Med geografien som filter | Frank Rossavik