Kommentar

Håpet svinner for bredt forlik om Forsvaret | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

SV, Senterpartiet og Venstre går mot anskaffelsen av 52 F-35 kampfly slik regjeringen planlegger. Det skaper problemer for den politiske behandlingen av langtidsplanen. Her er første norske testflyging med F-35 på Fort Worth i Texas i fjor høst. NTB Scanpix

Hvor tungt kan Norge hvile seg på USA og NATO? Det er dette striden om langtidsplanen handler om.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den politiske behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret er inne i en kritisk fase.

SV trakk seg i forrige uke fra forhandlingene om et bredt forlik. Partiet kan ikke godta kjøpet av 52 F-35 kampfly.

I øyeblikket er Venstre, KrF og Senterpartiet også ute selv om det ikke er foretatt noe formelt brudd, ifølge Dagsavisen og nettstedet aldrimer.no. Særlig Venstre og Senterpartiet er kritisk til tidsplanen for kampflyinvesteringene. De vil utsette deler av anskaffelsen og mener regjeringen stiller et uhørt ultimatum.

Tilbake ved forhandlingsbordet sitter Høyre, Frp og Ap. Nok til å få langtidsplanen gjennom, men uten det brede forliket som er regjeringens uttalte mål for en så viktig sak som rammebetingelser for Forsvaret og merkostnader på 165 milliarder kroner de neste 20 årene.

Plan med hull

Ap slutter helhjertet opp om regjeringens satsing på de såkalte strategiske kapasitetene: kampfly, ubåter og maritime overvåkingsfly. Andre elementer i langtidsplanen er langt mer omstridte i partiets stortingsgruppe.

Det gjelder blant annet nedleggelsen av Andøya flystasjon og flyttingen av Hærens transporthelikoptre fra Bardufoss til Rygge.

Det siste berører et svakt punkt i langtidsplanen, nemlig at den har et gapende hull. Regjeringen vil ha en egen landmaktstudie før de viktige veivalgene for Hæren blir tatt.

Grandhagen hardt ut

Mangelen på helhet i det som nettopp skal være en helhetlig plan, blir hardt kritisert også av fagmilitære. Sist ute var generalløytnant Kjell Grandhagen, som inntil årsskiftet ledet Norges militære etterretningstjeneste.

I en artikkel i VG peker Grandhagen på at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen leverte en klar anbefaling for landforsvaret i sitt fagmilitære råd. Regjeringens påstand om at forutsetningene for hær og heimevern har endret seg så sterkt helt i det siste at det krever en egen studie, står ikke til troende, mener Grandhagen.

Som et eksempel på hvilke problemer og selvmotsigelser utsettelsen skaper, trekker han nettopp frem transporthelikoptrene som har støttet Hæren i Nord-Norge siden 1960-tallet. Fjerningen av disse «avgrenser handlingsrommet for fremtidige hær-løsninger på et tidspunkt da altså regjeringen selv vil utrede dem.»

En dypereliggende uro

Venstre og Senterpartiet vil bremse kampflyanskaffelsen for å skaffe mer penger til Hæren og Heimevernet. Men de tre største partiene er enige om både kampfly og andre blytunge investeringer. Hvordan sentrum vil håndtere dette politisk er uvisst selv om de har tatt time-out akkurat nå.

Det som uansett blir tydelig når forhandlingene sprekker opp på denne måten, er en dypereliggende uro rundt det store spørsmålet: Hva slags forsvar er det egentlig Norge bør satse på?

Outsource sikkerheten?

De siste dagene har planene om utstasjonering av 300 amerikanske marinesoldater på Værnes vakt en god del oppsikt. Venstreleder Trine Skei Grande antyder at Norge er i ferd med å sette bort ansvaret for nasjonal sikkerhet til amerikanerne.

«Det regjeringen holder på med nå, er å outsource det å ta vare på landet vårt til amerikanske marinesoldater. Det synes jeg ikke noe om,» sa Grande til partiets landskonferanse i helgen, ifølge NTBs referat.

Outsource sikkerheten? Med tanke på hva 300 amerikanere kan utrette, er dette en vill overdrivelse. På et mer symbolsk plan gir det likevel en slags mening.

Kampfly, ubåter og overvåkingsfly er alle tunge investeringer som knytter Norge enda sterkere til USA og NATOs behov i nord.

Men er Norge og NATOs interesser identiske? Prioriteringene kan ikke være riktige hvis de innebærer at forsvaret av Norges landterritorium undergraves.

Moods advarsler

Generalløytnant Robert Mood gikk i sommer av fra stillingen som sjef for den norske militærmisjonen til NATO. Han er blant dem som advarer mot at Norge gjør seg stadig mer avhengig av forsvarsalliansen.

«NATO består av 28 land med svært ulik forståelse av hvilke trusler alliansen står overfor. Det er vanskelig å oppnå konsensus,» fremholdt Mood på et debattmøte for et par uker siden. Han mener Norge på de drøyt 20 årene fra 1991 til 2014 oppga ambisjonen om å forsvare landet i en første fase på egen hånd, før allierte forsterkninger er på plass.

I dagens situasjon er det ifølge Mood fullt mulig å tenke seg en krise som er for liten til at NATO engasjerer seg, men for stor til at Norge klarer å håndtere den alene.

Hvordan bør Forsvaret innrettes dersom et slikt scenario er aktuelt, kanskje til og med det mest sannsynlige? Dette spørsmålet burde stått forgrunnen i den politiske debatten denne høsten.

Men det krever mye oppmerksomhet og politisk energi. En energi som nok heller styres i retning bensin- og dieselavgifter.

  • Les Robert Moods kronikk om Norges forsvarsevne her.
  • Les vårt dybdeintervju med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide her.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Nato

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Grande: - Regjeringen outsourcer det å ta vare på landet

  2. NORGE

    Enighet om langtidsplan for Forsvaret – lover ekstraordinære tiltak for lokalsamfunnet på Andøya

  3. POLITIKK

    Hareide tror forsvarsstriden blir løst før helgen

  4. NORGE

    Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  5. KOMMENTAR

    Skal Norge ha en hær? | Per Anders Madsen

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har kjent mer på trusselen fra Venstre enn fra Russland under arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret.