Kommentar

Kan USA redde Ukraina?

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist
Kopiavukraina-zvCP0aHBwA.jpg

Minst 6500 mennesker har mistet livet i de daglige kampene i Ukraina. Situasjonen ser bekmørk ut, men de siste månedene gir også grunn til forsiktig optimisme.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På Nevskaja gaten har spesialutsendinger fra OSSE (SMM) observert et artilleriangrep. Ifølge en kvinne begynte angrepet kl. 19:00 31. juli. Hennes 11 år gamle datter og jentes 67 år gamle tante ble skadet i angrepet.

Den 1. august oppsøkte SMM myndighetskontrollerte Kurdiumivka (52 kilometer nordøst for Donetsk) etter flere rapporter om kraftige angrep i morgentimene. Ifølge det ukrainske militæret ble tre soldater såret.

Dette er vanlige eksempler på hverdagen i Øst-Ukraina. Nesten hver dag rapporterer Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om nye angrep.

Ikke så sjelden rapporterer de også om drepte.

Skjør våpenhvile

Offisielt er det våpenhvile i Ukraina, men det er lite som tyder på det på bakken.

Våpenhvileavtalen, som ble inngått i Minsk, trådte i kraft 15. februar i år og krever at alle kamper må opphøre. Det stilles krav til at ukrainske myndigheter skal gi økt selvstyre til opprørskontrollerte områdene i øst og vedta en ny grunnlov.

Sist ukes forsøk på å følge opp våpenhvileavtalen fra februar, endte resultatløst

Det står også i avtalen at det kreves en «tilbaketrekking av alle utenlandske væpnede elementer, militært utstyr og leiesoldater».

Dette er klart myntet på Russland og deres støtte til opprørere i Øst-Ukraina.

Samtaler uten resultat

Sist ukes forsøk på å følge opp våpenhvileavtalen fra februar, endte resultatløst. Samtalene ble holdt i Minsk mellom utsendinger fra Russland, Ukraina, de russiskstøttede opprørerne og OSSE.

Ser en bare på situasjonene på bakken og de mislykkede samtalene sist uke, kan det se ut som om krigen i Ukraina kommer til å fortsette lenge. Men i løpet av sommeren har det vært et utviklingstrekk som gir grunn til optimisme.

Og det hele startet med poteter.

USA på banen

Det vakte stor oppsikt da USAs utenriksminister John Kerry plutselig dukket opp i Moskva i mai og gjennomførte samtaler med både Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og president Vladimir Putin. Særlig fikk den muntre overlevering av poteter mellom Lavrov og Kerry omtale. Det fikk det siste års stadig kjøligere forhold mellom Russland og Vesten til å virke fjernt.

Likevel er det liten tvil om at det viktigste som skjedde var samtalen mellom Kerry og Putin. Dette viste at man ikke kan forhandle med Russland uten å inkludere Putin direkte.

BAKGRUNN:

Les også

Obama presser Ukraina til å komme Putin i møte

Begge parter hadde noe å tape på møtet. Barack Obama og Kerry ble beskyldt for å være for «snille» med Russland. Putin har basert mye av sin popularitet på å fremstille seg selv som et moralsk alternativ til det «dekadente» Vesten og kan også tape på å snakke med «fienden».

Skal en likevel dømme etter de siste månedene, var dette kanskje starten på det som til slutt kan skape fred i Ukraina.

Konkret utvikling

I midten av juli var USAs viseutenriksminister Victoria Nuland i Kiev. Hun var der for å legge press på ukrainske myndigheter for å holde sin del av våpenhvileavtalen fra Minsk i februar. Det har sammen med press fra EU, gitt resultater.

Det var munter stemning da de to utenriksministernem møttes i januar 2014. I mai 2015 fant et nytt møte sted, og nok en gang ble det overakt poteter.

Det ligger nå et forslag til grunnlovsendring på bordet i Kiev. I løpet av de neste månedene blir det klart om dette går gjennom.I juli startet den ukrainske nasjonalforsamlingen en prosess for å få vedtatt en lov som gir regioner øst i landet økt selvstyre.

Ikke lang tid etterpå gjennomførte også lederne for Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina en telefonkonferanse der de nok en gang understreket viktigheten av å overholde våpenhvileavtalen.

Hva gjør Russland?

Det er lett å være pessimistisk når en ser på utvikling i Ukraina de to siste årene. Dømmer en kun etter sist ukes strandede samtaler, ser bildet svært dystert ut.

Men det foregår et svært interessant spill i kulissene der USA spiller en hovedrolle. Det at USA går aktivt inn i konflikten og legger press på ukrainske myndigheter, gir håp for våpenhvileavtalen.

Det store spørsmålet er hvorvidt Russland vil, og om de kan, gjøre det samme mot de russiskstøttede opprørerne.

Moskva benekter fremdeles at de er involvert i kampene, selv om det er få som tror på at de står helt utenfor. Likevel er det foreløpig uklart hvor nært forholdet er mellom Kreml og de lokale krigsherrene øst i Ukraina. Det som er desto mer usikkert, er hvor langt opprørerne er villige til å følge eventuelle signaler fra Kreml.

USA, i samråd med EU, går inn med tyngde for å presse ukrainske myndigheter til å følge Minsk-avtalen. Det er avgjørende for fred at Putin klarer det samme med de russiskstøttede opprørerne i Øst-Ukraina.

Twitter: @Heleneskjegg

Interessert i flere kommentarer om Russland? Her er noen flere fra samme kommentator:

Les også

  1. De fire viktigste konsekvensene av MH17-nedskytingen i Ukraina

  2. «Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn»

  3. «Er vi på vei inn i en ny kald krig?»

Les mer om

  1. Kultur
  2. Ukraina
  3. USA
  4. Russland