Kommentar

Den blinde flekken på mobbekartet

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
OPT_Attachment-1_doc6odqcmmc2131hnq7blck-kAc9LKTX_m.jpg

Norge sliter med å få ned mobbetallene. Fordi vi ikke gjør nok.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da amerikanske myndigheter publiserte ferske tall i fjor sommer, var andelen skoleelever mellom 12 og 18 år som oppgir at de er blitt mobbet, redusert med en tredel i løpet av de siste 10 årene. I Norge ser omfanget ut til å være nokså stabilt. Hva gjør vi galt?

Uforløst

En av de som vet hvor skoen trykker, er forsker Ingunn Marie Eriksen ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). I fjor reiste hun og kollega Selma Lyng fra AFI rundt til 20 barne— og ungdomsskoler som arbeider godt og systematisk med skolemiljøet, for å se nærmere på hva de gjør og hvilke resultater de oppnår. Det resulterte i rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Der går det frem at tre strategier mot mobbing går igjen skolene – men at bare to av dem satses skikkelig på fra myndighetenes side.

At vi i Norge ikke engang tar i bruk alle virkemidlene vivetfungerer mot mobbing, er en skandale.

Vag satsing på klassemiljø

Atferdskontroll er kanskje den mest populære strategien mot mobbing. Effektiv er den også. Det innebærer å være litt streng, sørge for at elevene sitter rolig og oppfører seg noenlunde godt. Den andre strategien skolene bruker med stort hell, er å skape gode relasjoner mellom læreren og hver enkelt elev. Begge disse velprøvde strategiene handler om forholdet mellom lærer og elev. Den tredje handler om å skape samhold, lojalitet og vennskap mellom elevene på klassenivå. Det gjør det vanskelig å mobbe utenfor klasserommet. Men ifølge Eriksen satses ikke dette på i like stor grad i skolene, og er også i mindre grad vektlagt hos myndigheter og forskningen. Skal lærerne klare å bygge gode klassemiljøer, trenger de verktøy og strategier som er integrert i undervisningen. Dette etterlyses også i Djupedalutvalgets utredning Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø fra mars i fjor.

Mobbing går under jorden

Nøyaktig hvor mye mer eller mindre mobbing det blir i Norge fra år til år, er litt usikkert. Den nasjonale Elevundersøkelsen, NOVAs Ungdata-undersøkelse og Medietilsynets Barn og medier-rapport viser ulike tall. Det vi kan være sikre på, er at mobbing er blitt mindre synlig.

Vil du lære mer om hvordan mobbing foregår i dag?

Les også

Slik oppdager du at barnet ditt blir mobbet på nett

Det baksnakkes, ryktes og ekskluderes. Og gjerne i sosiale medier, der ungdommene har et forsprang på lærere og foreldre. Denne mobbingen er vanskelig å komme til livs. I alle fall om man ikke har en nasjonal, systematisk satsing på den tredje strategien. Som Eriksen sier: Det hjelper ikke så mye å få elevene til å sitte stille i timen dersom de ikke føler lojalitet og vennskap når de er utenfor klasserommet.

Det hjelper ikke så mye å få elevene til å sitte stille i timen dersom de ikke føler lojalitet og vennskap når de er utenfor klasserommet.

Gjør for lite

Myndighetene og skolene har et selvsagt etisk og juridisk ansvar for å bekjempe mobbing med alle tilgjengelige midler. Når amerikanske myndigheter forklarer nedgangen i sine tall, peker de blant annet på at skolene tar ansvar også for mobbing utenfor skoletiden, enten den skjer i sosiale medier eller i den virkelige verden. Det er fremoverlent. At vi i Norge ikke engang tar i bruk alle virkemidlene vi vet fungerer mot mobbing, er en skandale.

  • Slik mobbes det i sosiale medier:

Les også

  1. De var venner den ene uken, og mobbere den andre

  2. Aftenposten mener: Digital mobbing krever et nasjonalt løft

  3. Flere barn og unge blir mobbet på nett

Les mer om

  1. Kultur