Kommentar

Pengestrøm etter hensikten?

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

"Produksjonsselskapet Paradox topper den samlede statistikken og står bak den sterkest subsidierte spillefilmen pr. billett i perioden, nemlig Pax (bildet). Men det er de store og kommersielle satsingene av typen Kon-Tiki og Hodejegerne som utløser sterkest statsstøtte pr. film", skriver Ingunn Økland. Foto: Paradox

Makt. De som har mye, får mer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvem fikk mest? Hva gikk pengene til?

Den rekordartede pengestrømmen til norsk film de seneste årene er fortløpende gjenstand for spekulasjoner og synsing. De faktiske tallene har ikke vært skikkelig systematisert – før nå, av Aftenposten. Avisen vil i dagene fremover følge bevilgningene til norske spillefilmer med kinopremière siste fem år.

Klumper seg sammen

Det er en utbredt forestilling at pengene smøres tynt utover i filmbransjen. Den stemmer for regissørenes vedkommende. Imidlertid har pengene – og makten – klumpet seg sammen i produksjonsmiljøet.

Produksjonsselskapet Paradox topper den samlede statistikken og står bak den sterkest subsidierte spillefilmen pr. billett i perioden, nemlig Pax . Men det er de store og kommersielle satsingene av typen Kon-Tiki og Hodejegerne som utløser sterkest statsstøtte pr. film.

Ingunn Økland Foto: Fuhr Bodil

De kommende dagene vil vi granske om støtteordningene fungerer etter hensikten og skaper det ønskede grunnlaget for mangfold og kvalitetsheving. Har ordningene en innretning som stimulerer til en kjæling for velkjente historier og allerede populære figurer? Hvem skal egentlig ta ansvar for det mye omtalte kjønnsperspektivet på norsk film? Hvilken plass har norsk film i et større, internasjonalt bilde? Ved hjelp av en egen kvalitetsmåling vil vi rangere filmene som har lykkes best i denne femårsperioden.

Politisk skifte

Den økonomiske veksten i filmfeltet er i ferd med å flate ut. Budsjettforslaget fra forrige regjering ble av sentrale aktører i filmbransjen karakterisert som «en nedtur» og «et hvileskjær» ifølge en artikkel i bransjenettstedet Rushprint, 17. oktober.

Les også

4228 kroner i filmstøtte for hver som så «Pax på kino»

Kulturminister Torild Widvey har foreløpig sagt lite om sine ambisjoner for norsk film, men privat finansiering later til å bli et nøkkelbegrep i kulturbudsjettet når Solberg-regjeringen i morgen presenterer den såkalte tilleggsproposisjonen. Filmbransjen har allerede lang erfaring med private investorer, så på dette feltet kan det knapt nok kalles kulturpolitikk å stadfeste et slikt mål. Politikken må bestå i nye strategier for å utløse de private midlene.Minst like viktig blir det å revidere støtteordningene (og særlig den tvilsomme etterhåndsstøtten), og gi dem en struktur som er bedre tilpasset morgendagens filmproduksjon.

Norsk film har fått et veritabelt løft under åtte år med den rødgrønne regjeringen. Men det er fremdeles mye å gå på.

ingunn.okland@aftenposten.no

  1. Les også

    De får mest filmstøtte i Norge

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Har egentlig kjønnsbalansen i norsk film blitt bedre?

  2. KOMMENTAR

    «Vigdis Hjorth har gode sjanser til å få Nordens gjeveste litteraturpris»

  3. KULTUR

    Norske filmer setter store klimaavtrykk. Denne gjengen lager film med lastesykkel og lånte hus.

  4. KULTUR

    Ingunn Økland: Olaug Nilssens satiriske drama om virkelighetslitteratur klarer seg ikke på egenhånd

  5. KOMMENTAR

    Kjetil Lismoen: Trier fikk prisen for feil film

  6. A-MAGASINET

    Joachim Trier: – Den første kortfilmen jeg viste for publikum hadde nok en kunstnerisk ambisjon over mine evner