Kommentar

Krigen på nett

  • Mala Wang-naveen

Antisemitter? Skuespiller Jon Voight har anklaget skuespillerparet Penelope Cruz og Javier Bardem for å være antisemitter. Paret har derfor inngående måttet forklare hvorfor de valgte å signere et opprop mot Israels krigføring. GRAVIER AND MEDIAPRO / EPA

Artister får munnkurv og journalister hetses. Er målet at ingen får ha en privat mening, er vi kommet et skritt nærmere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Mitt navn er Jon Voight og jeg er mer enn sint, jeg er ulykkelig over at mennesker som Penelope Cruz og Javier Bardem kunne fyre opp under den verdensomspennende antisemittismen, og attpåtil er intetanende om skaden de har forårsaket.»

Anklagende pekefinger

Slik innleder den aldrende Hollywood-skuespilleren Jon Voight ( Midnight Cowboy ), også kjent som faren til Angelina Jolie,et rasende svarbrev til kollegene. Foranledningen er et åpent brev til pressen, signert 500 spanske kulturpersonligheter, deriblant den verdenskjente regissøren Pedro Almodóvar og ekteparet Cruz og Bardem. I brevet fordømmes angrepene og folkemordet på Gaza, og det rettes en anklagende pekefinger mot det internasjonale samfunnet som ikke gjør noe.

Demokrati?

Dette har hisset opp Voight, en konservativ som anklager skuespillerne for å være historieløse og ha skjulte motiver. I tillegg mener han at ekteparet Cruz og Bardem, som tjener penger på å jobbe i et demokratisk land som USA, burde tenke over om de kunne ha gjort det i Syria, Libanon eller Iran.

Moralisering

Det at europeerne Bardem og Cruz var etablerte skuespillere i demokratiet Spania før de slo igjennom, reflekterer ikke Voight noe videre over. Antisemitt-anklagene hans tar det hele ned til et så trist nivå at han på Twitter får et gjensyn med gamle synder. Som at han som i sin tid stakk av fra sine egne barn, kanskje ikke er den rette til å moralisere. Andre trekker frem hvor ubetydelig de synes hans karriere er.

Taushetens pris

Voights utskjelling er en påminnelse om hvorfor mange amerikanske kulturpersonligheter har forholdt seg tause etter at Israel angrep Gaza. Rory Carroll i The Guardian skriver at krigen i Gaza er Hollywoods kanskje siste tabu. Mye av grunnen til dette må være underholdningsbransjens tette bånd til Israel, samt faren for at fanbasen brått kan bli betydelig mindre om du sier noe virkelig upopulært.

Unnskyldninger

Det må Rihanna brått må ha innsett da hun twitret #FreePalestine til sine 36 millioner fans, og fikk rasende svarmeldinger. Rihanna slettet tweeten, deretter unnskyldte hun.

Senere twitret hun et bilde av et jødisk og et palestinsk barn som holder rundt hverandre. Javier Bardem på sin side valgte å svare på kritikken ved å komme med en uttalelse der han avviser at han og kona er antisemitter. Samtidig tilføyde han at de begge hater antisemittismen like mye som de hater de smertefulle konsekvensene av en krig.

«Feil fokus?»

Norske artister har ikke fått merke så mye av reaksjoner som i praksis fungerer som sensur. Det har derimot journalistene.Torsdag denne uken hersket det forvirring rundt hvor vidt TV2s korrespondent Fredrik Græsvik hadde blitt tatt av Gaza-dekningen grunnet «feil fokus». Og fikk han munnkurv for sin twitring, eller er det bare tilfeldig at han har skiftet Twitter-nick fra @TVFredrik og @UriksFredrik?

Kulturkonflikt

NRKs journalist Sidsel Wold har også fått merke hvor umiddelbar kritikken og hetsen har blitt på nettet. Til forskjell fra TV2, tok NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk henne i forsvar ved å tydelig si ifra om at det at man ikke liker fakta, ikke er det samme som at fakta er feil.

Tatt i betraktning at Norge ikke har den samme tilknytningen til Israel som USA har, fremstår det nesten som absurd at konflikten får et så stort utslag i sosiale medier. Det er nærliggende å tenke at krigen i Syria aldri ville ha ført til at røster fra «folkedypet» krevde journalister som Kadafi Zaman utvist fra Norge.

Sensurkultur

Kan det være at vi i Gaza-spørsmålet er i ferd med å importere en ukultur som i siste instans fungerer som et forsøk på sensur? Det hersker åpenbart en hodeløs etteraping av konfliktens linjer i debattråder på sosiale medier.

De samme påberoper seg retten til å si hvem som skal få lov til å si hva. Journalister og artister har forskjellige hensyn å ta, men det er foreløpig ikke slik at noen av dem har fraskrevet seg retten til å være privatpersoner.

Krigen fortsetter

Teoretisk sett kan kanskje en krig ties ihjel. Artister kan få munnkurv og journalister kontrolleres. Men det er ikke sånn at bombingen stoppes av en spydig kommentar på Facebook. Eller at krigens ofre forsvinner av en tweet.

Den ekte krigen fortsetter. Også uten oss.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Stor påskequiz: 290 spørsmål for deg som følger litt med i nyhetsbildet

  2. KOMMENTAR

    Prinsesse på skolevei | Harald Stanghelle

  3. KOMMENTAR

    Mer av det samme

  4. KOMMENTAR

    Kampen om oppmerksomheten

  5. KOMMENTAR

    Svenskarnas parti: Brenner for de ulmende ideene om rase og rasehygiene | Ingeborg Senneset

  6. KOMMENTAR

    Da Sverige gikk i svart