Gapestokken ble aldri en del av #metoo – i Norge | Trine Eilertsen

Frykten for at #metoo skulle føre til gapestokktilstander i Norge var ubegrunnet. Det styrker kampanjen.

Tidligere i uken fortalte NHO-sjef Kristin Skogen Lund om trakasseringen hun har vært utsatt for i sitt yrkesliv. Kvinnen som står på den absolutte toppen av norsk næringsliv, innrømmet at hun hadde gruet seg til å gjøre det. Men hun gjorde det. Kanskje hadde det vært vanskeligere å gjøre det hvis debatten hadde handlet om navngitte menn som har gjort ditt eller datt, om kvinnenes troverdighet, og om verdien av å identifisere ikke spesielt mektige menn, som ikke er dømt for noe.

I Norge har ikke menn vært navngitt offentlig i forbindelse med #metoo-kampanjen. Gapestokken ble aldri bygget. Vi fikk ingen oute-festival i sosiale medier. Debatten har vokst og levd uten navn og ansikt på menn som trakasserer eller forgriper seg. Bransje etter bransje har kastet seg inn i debatten. Sist ut er shipping og kvinnene på Stortinget. Ettertiden vil vise om anonymisering av dem som trakasserer ble en av kampanjens styrker i Norge. Jeg tror det.