Kommentar

De hensynsløse ansiktsløse

  • Joacim Lund
    kommentator

Når ingen vet hvem du er, har det ingen konsekvenser å hamre løs på omgivelsene. Bortsett fra at det er ødeleggende for ytringsfriheten og demokratiet, da. Foto: Matt Rourke

Dilemma. Ytringsfrihet skal vi ha. Klart det. Men hvor langt skal vi strekke oss for å beskytte anonym drittslenging?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Visste du at du i verste fall kan bli strafferettslig ansvarlig for hva andre skriver på nettet?

I forrige uke avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) en kjennelse som har vakt oppsikt i nettdebatter i hele Europa. Saken begynte med at en avis i Estland ble dømt for å ha publisert anonyme ærekrenkelser i et kommentarfelt. Avisen tok saken til EMD, der de hevdet at avisens ytringsfrihet er krenket. Sprøyt, sa EMD — den som publiserer har ansvar for anonyme ytringer på siden de har opprettet.

Publiserer du noe, kan du altså holdes ansvarlig for andres ytringer. Det har satt sinnene i kok.

Gammelt nytt

For oss som jobber i mediene, var ikke menneskerettighetsdomstolens kjennelse spesielt overraskende. Dette er ting vi forholder oss til hver eneste dag. De etablerte mediene vet at redaktøransvaret gjelder også i kommentarfeltene. Det er derfor avisene bruker tid og penger på å moderere debattene.

Ikke fordi vi er en del av en verdensomspennende, venstrevridd konspirasjon. Heller ikke fordi moderatorene finner glede i å kneble viktige stemmer. Men fordi vi juridisk sett er ansvarlige for hva som står på siden. Derfor må mediene ta løpende presseetiske beslutninger i modereringen av kommentarfeltene. Ikke har vi all verdens tid på oss heller. Blir en trusler og injurier liggende, havner vi i trøbbel. Vi fjerner kommentarer hele tiden. Og svært ofte blir vi anklaget for å innskrenke ytringsfriheten.

Anonymitet er viktig

Også i dette tilfellet handler diskusjonen, både i Estland, i EMD og i Aftenpostens egne nettdebatter, om ytringsfrihet. Det er en helt legitim diskusjon. Det finnes svært gode argumenter for å tillate anonymitet i kommentarfeltene. Det gjør terskelen for å mene noe lav. Enhver kan snakke fritt, uten frykt for reaksjoner eller represalier.

Les også

Nettaviser kan få bøter for hets i kommentarfelt

Det kan bidra til å avsløre forhold av stor samfunnsmessig betydning. Om misbruk av offentlige penger, om diskriminering, om manglende sikkerhet og beredskap og hva det nå måtte være. Uten muligheten til å være anonym, vil antagelig langt færre tørre å si sin mening. I sum er det altså gode grunner til å mene at muligheten til å være anonym er en forutsetning for ytringsfriheten. Men det finnes gode argumenter for å hevde det motsatte også.

Anonymitet er ødeleggende

Enhver som har stukket hodet inn i avisenes kommentarfelter, vet at muligheten til å delta anonymt ikke er en garanti for frie og gode debatter. Tvert imot virker den som fluepapir på gærninger som ikke tar fem øre for å sparke vilt i alle retninger. De bruker anonymiteten til å hetse, krenke og sjikanere.

Problemet blir altså at muligheten til å snakke fritt, uten frykt for reaksjoner eller represalier, i mange tilfeller forvandler det som kunne vært et supert rom for meningsutveksling til et slags virtuelt offentlig toalett med obskøne skriblerier på veggene. Verre enn det, egentlig. Det får mange gode og viktige stemmer til å skygge unna, fordi debattklimaet er så dårlig. Er det bra for ytringsfriheten?

Du er virkelig

En av de skarpeste kritikerne av anonyme ytringer er nettguruen Jaron Lanier. Mannen som i sin tid var opphavet til virtual reality-begrepet, og forfatteren av You are not a gadget. En bok alle med interesse for debatten rundt anonymitet bør lese. I et foredrag på South by Southwest i Texas for et par år siden, hørte jeg ham snakke om det han kalte drive-by anonymitet.

Lanier mener at empatien folk utviser i den virkelige verden krymper dramatisk når de setter seg bak tastaturet, og blir mikroskopisk når de får muligheten til å være anonyme. Jaron Laniers viktigste råd for å gjøre den nye verden til et bedre sted å være: Ikke post noe anonymt med mindre du virkelig er i fare.

Virkelige konsekvenser

Hvis du ikke vil ha ansiktet og navnet ditt ved det du skriver, bør du tenke deg om både en og to ganger før du poster det. Du bør kunne stå for det du mener, med fullt navn og portrettbilde i fire farger, og spare anonymiteten til du trenger den. Virtuell drittslenging har nemlig virkelige konsekvenser.

Les også

- Du trenger ikke være redaktør for å ha ansvar for andres ytringer

I mediene ser vi at representanter for ulike grupper i samfunnet i økende grad kvier seg for å snakke med mediene, nettopp fordi de blir hetset anonymt i kommentarfeltene og i sosiale medier. Da er anonymiteten en åpenbar trussel mot ytringsfriheten og demokratiet. Jeg ser ingen grunn til at EMD skal beskytte det.

  1. Les også

    Fulle troll vs. full kontroll

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Selv om prisen ikke er å bli utsatt for systematisk tortur eller drap, så er det en påkjenning

  2. DEBATT

    Resett-debattantene er frittenkende på en langt mer saklig måte enn det Rossavik gir inntrykk av

  3. DEBATT

    Ny medielov er en gave til journalistikken

  4. DEBATT

    Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? | Erlend A. Mehti

  5. KRONIKK

    Samehets: ufarlig grums eller en trussel mot demokratiet?

  6. KOMMENTAR

    Har restaurantanmelderne kompetanse til å anmelde? Svaret er ... tja.