Kommentar

Det nye tjenerskapet

  • Hilde Haugsgjerd

Norge ville ikke klart seg uten innvandrerne, skriver Hilde Haugsgjerd. Berit Keilen

Arbeidsinnvandringen til Norge øker. Men det er færre som synes at innvandrerne gjør nytte for seg i norsk arbeidsliv.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Søndag formiddag i Spikersuppa i Oslo sentrum: En gruppe filippinske, unge kvinner tar noen nølende skøytetak, mens de ler og hutrer i kulden. Det er au pairenes fridag, og Norsk Folkehjelps Au Pair Center arrangerer treff.

Det er rundt 3000 au pairer i Norge, de aller fleste filippinske. De er hos familier på vestkanten i Oslo, i Asker og Bærum. Noen er i andre byer. Au pairene fra den asiatiske øynasjonen er et lite innslag i norske barnefamilier, men et stort innslag i noen miljøer der velutdannede foreldrene med god økonomi bøter på tidsklemma. Det samme er polske rengjøringsarbeidere som vasker hos mange slike familier, og polske og litauiske malere og snekkere som kommer når huset skal pusses opp eller hytta bygges ut.

Arbeidsinnvandringen til Norge øker sterkt. Av de rundt 600.000 innvandrerne som nå bor i Norge, er nesten halvparten arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Andelen arbeidsinnvandrere økte med 246 prosent fra 2008 til 2012. 1. januar i fjor bodde det 77.000 polakker her, like mange som det er innbyggere i Fredrikstad kommune, og 28.000 litauere.

Langt fra på like fot

De 3000 au pairene blir ikke registrert som en del av arbeidsinnvandringen til Norge. «Au pair» betyr på like fot, og ordningen var opprinnelig ment for kulturutveksling i Europa. Det er den definitivt ikke i dag. Nå er den del av migrasjonen i verden. Mange filippinske au pairer har jobbet som hushjelper i Hongkong, Singapore og andre europeiske storbyer før de kom til Norge.

For vertsfamilien er det en mulighet til å få en fleksibel hushjelp til en lav timepris. For au pairen er det lønnet arbeid og en mulighet til å skaffe seg en fot innenfor et nordeuropeisk land. Mange av de filippinske au pairene er utdannet som sykepleier eller innenfor annet helsearbeid og satser på å få oppholdstillatelse etterpå for å jobbe med dette. En del opplever å måtte jobbe mer enn de lovlige 30 timene i uken i vertsfamilien, ifølge Norsk Folkehjelps kontakt med det filippinske miljøet. Men nettopp kulturforskjellen gjør at au pairer ikke setter grenser overfor vertsfamilien. Det er heller ikke lett når du bor på arbeidsplassen din.

Verdsatt av færre

Den store innsatsen innvandrere gjør i norsk arbeids— og samfunnsliv blir ikke uten videre verdsatt. Statistisk sentralbyrås undersøkelse fra før jul om holdninger til innvandrere og innvandring, viser at andelen som støtter påstanden «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv» var redusert med 8 prosentpoeng siden 2012. Andelen som er enig i påstanden er fortsatt høy, 72 prosent. Men det var nedgang også i andelen som støttet påstanden om at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi.

Fagbevegelsen har aldri vært udelt positiv til arbeidsinnvandring. Da de første gjestearbeiderne kom fra Pakistan midt på 1970-tallet, ba LO om innvandringsstopp. Og fikk det. Innvandringsstoppen varte i 20 år, til EØS-reglene gjorde at Norge måtte åpne grensene mot Europa. Siden har LO vært opptatt av at arbeidsmiljølov og minstelønnssatser skal overholdes der innvandrerne jobber. LO viser solidaritet med arbeidstagere fra andre land, men jeg kan ikke huske at sentrale LO-ledere har snakket positivt om arbeidsinnvandringens betydning i Norge.

Etnisk delt arbeidsmarked

Det er ingen tvil om at den store arbeidsinnvandringen har en positiv betydning for norsk økonomi. Innvandrerne holder hjulene i gang i kollektivtransporten, i bygningsbransjen, i hotell- og restaurantnæringen og i stadig større grad også i helsevesenet og i barnehagene. Norge ville ikke klart seg uten dem. Og vi gir arbeid og inntekt til mennesker som ville vært arbeidsledige eller hatt svært lav inntekt og dårlig levestandard i hjemlandet.

Men arbeidsinnvandringen har også utfordrende sider. Lønnsnivået sakker akterut i næringer med høy andel innvandrere. Norge kan få en ny sosiale klasse av dårlig betalte arbeidere fra andre land.

Ungdom som står foran valg av utdanning og yrke, ser et etnisk delt arbeidsmarked. I Oslo, og etter hvert også andre i byer, domineres fysisk krevende yrker og serviceyrker av innvandrere. Parallelt med at arbeidsinnvandringen har økt, har færre unge søkt seg til disse fagene. Andelen ungdom som velger byggfag er redusert med 21 prosent, ifølge en studie fra Institutt for samfunnsforskning. Det kan skyldes redsel for konkurransen fra utenlandske bygningsarbeidere, at lønnsveksten er lavere i disse yrkene og at bygningsfag har fått lavere prestisje.

Aktiv innsats

Utfordringen som den store arbeidsinnvandringen stiller Norge overfor, er sammensatt. Det gjør temaet vanskelig å diskutere for politikerne. For de vil gjerne vise til enkle oppskrifter.

Vi må unngå at norsk ungdom skyr praktiske yrker, service- og omsorgsyrker. For noen er alternativet at de vil falle utenfor arbeidslivet. Og behovet for slik arbeidskraft vil være stort i Norge i årene fremover. Dersom bestemte fag og yrker overlates til arbeidsinnvandrere, blir det lett større inntektsforskjeller. Mens dersom arbeidsinnvandrerne jobber sammen med nordmenn, bidrar det til integrering av dem som vil bli i Norge.

Norge har noen viktige erfaringer fra 1970-tallets arbeidsinnvandring som bør legge føringer for hvordan vi håndterer dagens innvandring. På lang sikt behøver vi neppe å frykte et segregert arbeidsliv. I dag går mange av de pakistanske og tyrkiske arbeidsinnvandrernes etterkommere på universiteter og høyskoler. Slik vil det også gå med familiene som kommer fra Polen, Litauen og Estland.

Men blant dem som kom for å arbeide på 1970-tallet, fikk mange en perifer tilknytning til arbeidslivet og ble etter hvert trygdet. Vi må unngå at det samme skjer med arbeidsinnvandrerne som nå kommer til Norge. Det handler om holdninger, om gode tilbud om norskopplæring og om ryddige forhold i arbeidslivet.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Au pair? Du lyver!

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Au pair-ordningen bør avvikles

  3. POLITIKK

    Sp frykter Brexit-innvandring til Norge

  4. NORGE

    Får vi innvandrere i jobb? Nye tall viser hvordan det faktisk går.

  5. A-MAGASINET

    – Nordmenn liker å se på seg selv som veldig egalitære og likestilte

  6. KRONIKK

    Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen