Kommentar

Vi kaster ikke mat | Joacim Lund

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator

Mat i søpla. Vi nordmenn kaster hver fjerde handlepose rett i søpla. I løpet av bare et par generasjoner har maten mistet sin verdi. Men det finnes en løsning.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Vi kaster mer enn 360.000 tonn mat i året. Rundt en tredjedel av all mat som produseres i verden blir kastet». Slik åpner Aftenpostens fortsatt nokså ferske TV-serie Skrallerne .

For å forklare tittelen først: en skraller er en som finner mat i søpla. I Skrallerne konkurrerer to lag om å lage det beste måltidet av maten de finner.

God underholdning, for all del, men ser vi forbi underholdningselementet, har vi noe viktig å lære av skrallerne alle sammen.

Vi er verst

I Skrallerne kan en kanskje få inntrykk av at det er butikkjedene som er de store synderne når vi snakker om matavfall, fordi det er nettopp i søppelkassene bak dagligvarebutikkene skrallerne finner maten sin.

Kaster du mye mat? Da har du kanskje nytte av denne:

Les også

Hvor farlig er muggen mat? Og hvorfor mugner noe mat raskere enn annen?

Men det er ikke butikkene som kaster mest. Langt ifra.

Det er mye mat som går dukken både hos bøndene, i matindustrien og i dagligvarebutikkene, for all del, men det alle disse aktørene har til felles, er at de lever av å selge mat. Det betyr at det er dårlig butikk å kaste den, og at de har en sterk motivasjon for å kaste minst mulig. De er faktisk blitt ganske flinke.

Det er du og jeg som er de store synderne.

Dystre tall

SSB, Østlandsforskning og Mepex har regnet seg frem til at hver eneste nordmann kaster 78 kilo matavfall i året. En del av det er kaffegrut og skrell og sånt, men hele 46 kilo er mat vi kunne spist. Hver fjerde handlepose, rett i søpla.

Det er du og jeg som er de store synderne

Restene vi kaster mest av, fordeler seg nokså likt mellom tre kategorier, nemlig frukt og grønnsaker, brød og gryte— og tallerkenrester. Men rester er bare en del av maten vi kaster. To tredjedeler av maten kaster vi uten å ha rørt den i det hele tatt. Med tanke på at 790 millioner mennesker i verden lider av sult, er det til å bli kvalm av, og en god påminnelse om at den globale produksjonen av mat slett ikke er for liten, men fordelingen for dårlig.

Dato ut på dato

Én nyhet som kanskje er dårlig for skrallerne, men god for alle oss andre, er at «best før»-datoen er i ferd med å gå ut på dato. Akkurat nå foregår det en hektisk utvikling av emballasje som på ulike måter kan avsløre når innholdet virkelig er blitt dårlig. Når denne typen emballasje blir standard, vil det kunne redusere matavfallet radikalt både i butikken og hjemme.

Inntil det skjer, bør vi alle studere skrallerne for å plukke opp noen triks. Ikke nødvendigvis om hvordan man roter i søppelkassene, men hvordan vi kan unngå at maten havner der.

Nese for god mat

Det skrallerne i serien gjør, er å bruke nesen og øynene for å avgjøre hvorvidt maten fortsatt er brukbar eller ikke. Det var det folk gjorde for en generasjon eller to siden, da mat fortsatt hadde en verdi, «best før»-merkingen fortsatt ikke var innført, og det aller meste ble brukt før det ble skjemt.

Lurer du også på dette?

Les også

Dette bør du ikke spise hvis holdbarheten er passert

Dernest bruker skrallerne hodet, for å pønske ut en plan for hvordan det de har for hånden kan bli et godt måltid. Tar du deg de minuttene når du åpner kjøleskapet hjemme, er det utrolig hva du kan få brukt opp. Og vil du virkelig ta skrittet opp i feinschmecker-gjerrigknarkenes elitedivisjon, kan du begynne å tenke fremover i tillegg.

Løft blikket

Forleden intervjuet jeg Esben Holmboe Bang, kjøkkensjefen på nasjonens for tiden kulinariske flaggskip, Maaemo. Han sa en ting jeg bet meg merke i:

«Legger du opp til å stikke innom butikken på vei hjem, raske med deg noe tilfeldig og lage en god middag, skal du være jævlig flink til å lage mat for å få det til. Det klarer knapt jeg».

To timer hver lørdag til å planlegge og handle inn til den neste uken er forskjellen mellom dyrt og billig, etisk og uetisk, tidkrevende og effektivt, middelmådig og velsmakende. Og ikke minst er det forskjellen mellom mat og avfall. Så bruk hodet, du, og tenk som bestemoren din: Vi kaster ikke mat.

Interessert i flere kommentarer av samme kommentator?

Les også

  1. Google går inn i forsikringsbransjen, og åpner for ekstrem overvåking

  2. Under kniven: Bit i det sure eplet!

  3. «En kombinasjon av to ting har gjort Norge til et økologisk u-land»

Les mer om

  1. Kultur