Kommentar

Folkeavstemningen kan ikke hindre Grexit

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Det skal nå nesten et under til for at Hellas skal fortsette som medlem i eurosonen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Statsminister Alexis Tsipras beslutning om å avholde folkeavstemning, fikk et kraftfullt svar fra finansministrene i eurosonen i går ettermiddag. En beslutning om å avholde folkeavstemning innebærer at forhandlingene Hellas er brutt.

Det er en merkelig situasjon når den greske statsministeren selv går mot utkastet til avtale – og likevel inviterer til folkeavstemning.

En rimelig tolkning er at det er en desperat handling for å tilsløre at hans forhandlingsstrategi var bygd på en illusjon: At kreditorene ville gi avskrive gjeld i stort omfang og gjøre det unødvendig å videreføre sparepolitikken.

Vedtaket fra finansministrene om å nekte å forlenge hjelpeprogrammet for Hellas når det utløpet 30. juni, innebærer egentlig at Tsipras inviterer til en folkeavstemning om et tilbud som om noen få dager ikke engang eksisterer som et ultimatum.

Utfallet av folkeavstemningen kan bli avgjort av tomme bankautomater. I går stengte også en av de få bankfilialene som normalt holder åpnet på lørdagene. Det gir et varsel om hva som kan skje.

Søndag må Hellas antagelig innføre restriksjoner på uttak fra bankene og spesielt overføringer til utlandet.

Hvis Tsipras vinner…

Hvis Tsipras får flertall i folkeavstemningen for å avvise det ultimatumet, om nye innsparinger og reformer, er saken klar. Da blir Hellas nødt til å gjeninnføre en nasjonal valuta – og stille seg utenfor eurosamarbeidet.

Den greske regjeringen har riktignok inntatt den posisjonen at folkeavstemningen ikke gjelder ja eller nei til euroen. Men det er ren fantasi å tenke seg at finansministrene og regjeringssjefene i eurolandene i en slik situasjon skulle bli enige om å gjenoppta forhandlingene med sikte på å komme grekerne i møte. Tvert imot, de vil ikke flytte på et komma.

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng i Hellas.

Hvis Tsipras taper

Hvis Tsipras skulle tape folkeavstemningen og grekerne sier ja til sparepolitikken som eurolandene og IMF ønsker, er ikke det ikke nødvendigvis nei nok til å sikre fortsatt deltagelse i eurosamarbeidet. Det kan snarere bli snakk om en utsettelse for tidspunktet når Hellas går ut.

Problemet er at greske regjeringer, som har gjennomført drakoniske innsparinger, ikke lenger greier å levere de tiltakene – «ta metra» som grekerne sier – som skal til for å videreføre sparepolitikken.

Den forrige statsministeren, Antonis Samaras, sa stopp til eurolandene og IMF i fjor høst og kastet i realiteten kortene – på tross av at han ledet en koalisjonsregjering som forente høyresiden og deler av venstresiden i gresk politikk.

Tanken på at outsideren Tsipras, hvis han taper folkeavstemningen, skulle fortsette og så greie å mønstre flertall for tiltakene som hans bevegelse så intenst hater, er urealistisk.

Han kan snarere bli den fjerde greske statsministeren som må forlate sin post på drøye fire år på grunn av eurokrisen.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Hellas