Norsk film er like hvit som Oscar

Vi rister på hodet over fraværet av minoriteter foran og bak kamera i Hollywood, men ser ikke at det er langt verre stilt her hjemme.

De siste ukene har kritikken mot Hollywoods mangel på minoriteter foran og bak kamera vært krass, og Oscarakademiet har varslet en gjennomgang av sine nominasjonsprosesser. På sosiale medier her hjemme har både publikum og filmbransje ristet på hodet over at det fortsatt kan være slik, i smeltedigelen USA i 2016.

Men hvordan står det så til her hjemme? En rask gjennomgang av minoriteters representasjon i norsk film— og TV-drama viser at fraværet er enda mer påfallende her.

Får plass i elendighetsbeskrivelser

Jo da, minoriteter dukker opp i norske dokumentarer som aldri før, i elendighetsbeskrivelser som viser en verden i brann – og det er vel og bra. Men de som lever her i beste velgående, opplever sjelden å bli innlemmet i det norske filmfellesskapet som noe annet enn fremmedelementer.

Det er fortsatt slik at om minoritetspersoner medvirker i en norsk film eller et TV-drama, er det nettopp som det – da er det deres identitet som problematiseres. Enten som deltagere i kriminelle nettverk eller som overgripere eller ofre for undertrykkelsesmekanismer i en etnisk subkultur.De skildres sjelden som en naturlig del av samfunnet. Derfor var det befriende å se Selome Emnetu i TV-serien Okkupert, der hun spiller jurist og tilfeldigvis er mørk i huden. Det er nedslående å måtte vise til så banale eksempler som fremskritt, men der er vi altså.

• Slik ble Okkupert anmeldt i Aftenposten: Ambisiøs serie med snubletråder

Verdien av å bli inkludert

I britisk og fransk film, men også svensk, har vi sett dette lenge: Rollegalleriene består av mennesker av forskjellig etnisk opprinnelse – og det gjøres ikke noe nummer ut av det. De har kanskje ikke hovedrollen, men de er synlige: De inngår i samfunnsveven, de er oss . Hva betyr det ikke for minoritetsungdom å bli inkludert i sitt lands populærkultur?

Det finnes en kvinnetest

Den såkalte Bechdel-testen dukker iblant opp i debatten rundt kvinneandelen. For å bestå testen, må en film ha med minst to kvinner som snakker med hverandre om noe annet enn en mann. Kanskje trenger vi en slik test for minoritetene også, der minst to minoritetspersoner bør medvirke uten at deres tilstedeværelse problematiseres?

Norsk filminstitutt, som sammen med produsentene, TV-kanalene og distributørene styrer repertoaret, har hatt et visst fokus på kvinners posisjon. Mens det nå finnes incentiver for å få med flere kvinner, finnes det ingen strategi for å øke minoritetenes representasjon. I global sammenheng ligger vi øverst med hensyn til kvinneandelen foran og bak kamera, selv om heller ikke det er spesielt imponerende (et sted mellom 30 og 40 prosent, alt ettersom hvordan man teller). Men når det gjelder minoriteter, ligger vi langt etter land vi liker å sammenligne oss med.

Helhvitt på Tøyen

Det er snart 12 år siden filmsuksessen Buddy ble spilt inn på Tøyen i Oslo uten at ett mørkhudet ansikt var i kamerabildet – ingen liten prestasjon, med tanke på bydelens demografi. I vår hovedstad, en av Europas raskest voksende byer, står virkeligheten fortsatt i kontrast til hva vi ser i norsk film og TV-drama. Det er en sammenheng mellom dette gapet og Oslos svake profil som filmregion.

Når hovedstaden nå holder på å etablere en rekke nye filmsatsinger, bør den være bevisst sin rolle som landets flerkulturelle storstue. De som har forsøkt å følge med på hva som skjer blant Oslos underskog av filmskapere med minoritetsbakgrunn, kan melde om et trøkk som sjelden når frem til filmkonsulentenes bord.Spillefilmkonsulent Silje Riise Næss, som er blant de ansvarlige for repertoaret i Norsk filminstitutt, erkjente nylig at kvinnenes posisjon i filmbransjen var på steinaldernivå. Mon tro hva hun mener om minoritetenes representasjon.

Identitet er tema i ukens Kultur:

• Vil du se norske kvalitetsserier på TV, må forfatterne få bedre betalt, skriver Mammons manusforfatter: Show us the money
• Hvem er det egentlig som kan vinne? Disse er nominert til Oscar i 2016
• Gjør deg opp dine egne meninger: 10 TV-serier du må se denne vinteren