Kommentar

Pytt, det var bare en bombe | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

En av bombene i Jakarta 14. januar gikk ut over gjestene på en Starbucks-kafé. Foto: TATAN SYUFLANA

En del av løsningen kan være ikke å la seg stresse så mye av terrorisme.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er det verre om et menneske blir drept av en terrorbombe enn i en trafikkulykke? Det må i alle fall gå an å spørre.

Først en tur til Indonesia, som for to uker siden opplevde en serie bomber i hovedstaden Jakarta. Åtte ble drept, hvorav fire terrorister, og mange ble skadet. «Den islamske staten» (IS) sto bak.

Landets president Joko Widodo sa dette: «Vi fordømmer handlinger som forstyrrer den offentlige sikkerheten og sprer frykt.»

Han understreket at politiet og andre sikkerhetsstyrker skulle ta seg av saken, og la til: «Folk behøver ikke være redde og bør ikke la seg kue av terrorhandlingene. Jeg håper folk bevarer roen, for dette er kontrollerbart.»

Det amerikanske magasinet The Atlantic sammenligner i sin siste utgave den indonesiske presidentens ord med Frankrikes president Francois Hollandes i kjølvannet av terrorangrepet i Paris i november: «Vi er ikke i en sivilisasjonskrig, for disse morderne representerer ingen sivilisasjon. Vi er i krig mot jihadismen, som truer ikke bare Frankrike, men hele verden.»

LES OGSÅ:

Les også

Frankrike vil ikke oppheve unntakstilstand før IS er beseiret

Ville berolige

Forskjellen er klar, Joko Widodo var åpenbart opptatt av å berolige sitt folk, Francois Hollande kanskje av å vise at han forsto alvoret.

The Atlantic ignorerer ikke ulikhetene. I Indonesia ble fire sivile drept, landet er ikke militært involvert i krigen mot IS i Irak og Syria og har få hjemvendte jihadister derfra å slite med. I Frankrike ble 130 sivile drept, landet er involvert i krigen og har mange hjemvendte jihadister.

Den dagen terrorister verken kan angripe harde mål eller oppnå noe ved å angripe myke, er mye vunnet

På den annen side har Indonesia større muslimsk befolkning enn noe annet land, og IS rekrutterer aktivt der. Landet har også tradisjon for ekstremisme og vold.

LES OGSÅ:

Les også

Pakistan har forsøkt å kvele Taliban i et år - uten å lykkes

Politiske valg

Men Joko Widodo satser altså på å roe ned. Dessuten satser han på politikk. Som ordfører i en av landets største byer hadde han i sin tid suksess med å kapsle inn trusselen fra terrorgruppen Jemaah Islamiyah med holdningsarbeid og økonomisk utvikling.

Har Europa noe å lære av den indonesiske presidenten?

Kampen mot islamistisk terror handler om mye, også valg i utenriks— og sikkerhetspolitikken. Går man inn en krig, må man regne med å lide tap. Dette er ikke det samme som å si at det var feil av vestlige land å gå militært inn for å beskytte jesidier, kristne og kurdere mot IS’ barbari, bare en konstatering av at dette har konsekvenser.

Dessuten handler kampen om etterretning og politiarbeid, om immigrasjonspolitikk og integrering, om økonomisk utvikling og holdningsarbeid.

LES OGSÅ:

Les også

Sveriges utenriksminister uønsket i Israel

Rasjonelt og irrasjonelt

Det siste – i vid forstand – er viktig. Demokratier er et samspill mellom de styrende og de styrte. Lederen må ha antenner. Folk reagerer ikke når hundre mennesker dør i veitrafikken i løpet av en måned, men derimot når hundre mennesker omkommer i et stort togkræsj. Enda sterkere blir reaksjonen om hundre mennesker blir drept i en terroraksjon.

Man kan forstå det, for terror nører opp under en usikkerhet mange føler over for høy immigrasjon og/eller for dårlig integrering. Samferdsel er noe hverdagslig og nødvendig, og en viss risiko aksepteres.

Like fullt er det noe irrasjonelt over frykten for terror også. Faren for noen gang å bli rammet, er minimal. Trafikken tar langt flere liv.

LES DEBATTINNLEGGET:

Les også

Vi trenger «støvler på bakken» – det er ikke mulig å bekjempe IS med bomber alene

Like ille før

Ikke bare det, selv om 2015 – på grunn av to angrep i Paris – ble det verste europeiske terroråret på lenge, var det mange stygge i 1970— og 80-årene også. I alt har Europa opplevd 16.000 terroraksjoner de siste 45 årene, fra de fleste kanter, mest fra separatistorganisasjoner som nordirske IRA.

Dessuten er hverken IS eller Al-Qaida en trussel mot Europa som sådan, eller mot enkeltstater.

Dette er den ene grunnen til at terroristene kun angriper myke mål, som menneskemengder og avistegnere.

Den andre er at IS mener å kunne tjene på frykt og overreaksjoner: Hvis stemningen mot muslimer piskes opp, blir det lettere for dem å rekruttere.

LES OGSÅ:

Les også

Hard kamp mot terror, men bare i eget land

Sinnsro kan virke

Indonesias president er selv muslim, i likhet med det store flertallet av borgerne. Men logikken er den samme der: Moderate muslimers overreaksjon på terror kan øke rekrutteringen til ytterliggående miljøer.

Sinnsro gjør det motsatte.

Kanskje er det dette Yoko Widodo tenker på, og som hans europeiske kolleger også bør skjenke en tanke. Politiske ledere kan ikke styre folks reaksjoner, men de kan påvirke dem. Den dagen terrorister hverken kan angripe harde mål eller oppnå noe ved å angripe myke, er mye vunnet.


Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

Les også

Når Jagland skriver brev...

Les også

Putin kan ha beordret drapet. En annen mulighet er vel så ille

Les også

Trump er for venstrevridd for mange amerikanere

Følg Rossavik på Twitter.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Den farlige avmakten | Frank Rossavik

  2. VERDEN

    Indonesias president erklærer valgseier

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Viktigst å bekjempe frykt og overreaksjoner etter terroren i Sverige.

  4. VERDEN

    Jordskjelv. Tsunamier. Flommer. Tornadoer. Skogbranner. Indonesia er landet som aldri får fred

  5. VERDEN

    Indonesia har flest muslimer i verden. Nå kjemper en kristen guvernør om å bli valgt til ny leder.

  6. VERDEN

    Øyenvitne til prestedrap: De utførte en slags seremoni rundt alteret, på arabisk