Det uønskede folket

Romer havner nederst på rangstigen når minoriteter blir vurdert, skriver Ingeborg Senneset. Bilde fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter på Bygdøy.

Det er ikke muslimer eller jøder nordmenn er mest negative til.

På dagen 80 år etter jødedeportasjonene satt jeg med HL-senterets nye rapport i hendene: «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022».

Betimelig nok. Krigen er historie, men fordommer og hat er nåtid. Godt hjulpet av det lettgjødslede bedet internett.

Årvåkenhet for egne og andres holdninger gjelder alle minoriteter, etniske og religiøse så vel som ideologiske eller seksuelle. Det var mangfold i konsentrasjonsleirene.

I Norge i dag er det selvsagt ikke folkemord og deportasjoner som er frykten. Målet er respekt og anstendighet. Og et av midlene er kunnskap.

Rapporten kan bidra på veien dit.

La ikke debattene glippe

Det er alltid svakheter og feilkilder i slike undersøkelser.

Når en person svarer på nettet, kan noen frykte at svaret kan bli brukt mot dem. Kanskje særlig hvis de har en hang til konspirasjonsteorier – som igjen henger sammen med fremmedfrykt generelt og antisemittisme spesielt.

Andre kan ta seg ekstra sammen og svare det de har lyst til å tenke. Og det er heller ikke alltid lett å vite hva som ligger i et spørsmål. Mange har brukt alternativene «vet ikke» eller «ønsker ikke å svare».

Antisiganismen, rasisme mot romer, lever fortsatt, skriver Ingeborg Senneset.

Likevel. Av rapportens 150 sider er det knapt én uten innhold verdt å stoppe opp ved og snakke om. Blant funnene som ikke bør skli unna offentlighetens dissekerende blikk, er disse:

Les hele saken med abonnement