Kommentar

Slik raknet Merkels plan | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Kommentator

Søndag kveld brøt forhandlingene om regjeringssamarbeid sammen. Markus Schreiber / TT / NTB Scanpix

Angela Merkel sliter med å få de mulige koalisjonspartiene til å samarbeide. Sånn går det når man prøver å blande olje og vann uten norske oljepenger.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mye kan tyde på at forbundskansler Angela Merkel var for overmodig i de innledende rundene av sonderingene om en ny regjeringskonstellasjon. Hun hadde trolig sett for seg at forhandlingene om å få på plass en Jamaica-koalisjon – et regjeringssamarbeid mellom Fridemokratene, De grønne og hennes egen blokk CDU/CSU – skulle gå greit. Navnet har koalisjonen forøvrig fått fordi partifargene tilsvarer den karibiske øystatens flagg.

Men forhandlingene førte ikke frem, til Merkels gremmelse. Søndag kveld raknet samtalene om regjeringssamarbeid, og det kan gå mot nyvalg. «Det er en dag hvor vi skal tenke grundig igjennom hvordan vi beveger oss fremover i Tyskland», sa Merkel natt til mandag.

Les også

For kort tid siden fryktet Europas ledere et for sterkt Tyskland. Nå er de bekymret for det motsatte.

Kraftig regjeringsslitasje

Merkels parti, CDU, hadde i 1957 «Keine experimente» som slagord. Ingen eksperimenter, hverken i sikkerhetspolitikken eller den økonomiske politikken. Slagordet var med på å sikre dem over halvparten av de tyske velgerne.

Koalisjonsregjeringen som Merkel nå legger bak seg, samarbeidet mellom hennes blokk og sosialdemokratene SPD, var heller ikke mye til eksperiment. Det var en storkoalisjon i midten. Men regjeringsslitasjen ble stor, og både Merkels parti og juniorpartneren SPD gjorde elendige valg i høst. SPD-leder Martin Schulz har gjort det klart at det ikke er aktuelt å gå inn i noe nytt regjeringssamarbeid. «Vi frykter ikke nyvalg og går ut fra at det kommer», sa han til pressen. Schulz er nå under press for å revurdere nye regjeringsforhandlinger.

Jamaica-koalisjonen ville derimot vært et nytt eksperiment, for det er ikke småtteri de ulike partiene er uenig om. De markedsliberale og deregulerende Fridemokratene står i diametral motsetning til de naturelskende De grønne på mange områder. De grønnes innvandringsvennlighet står langt unna CDUs søsterparti i Bayern, det mer konservative CSU.

Les også

Brudd i tyske regjeringsforhandlinger kan lede til nyvalg

Grunnleggende uenige

Partiene er fundamentalt uenige om kjempesaker som EU-integrering, skatt, klima og fremfor alt innvandring. Hvordan skal man fase ut kullbruken uten at det går hardt utover industrien og arbeidstagerne? Skal man sette en øvre grense for hvor mange flyktninger Tyskland kan ta imot, og skal flyktninger med begrenset opphold kunne søke om familiegjenforening? Slike saker har partene helt ulike ståsteder i, og det er ikke små kameler som må svelges for noen hver hvis de skal gå sammen i regjering. Ikke akkurat fillesaker som en poseavgift her eller en lakrispipe der, altså.

For Erna Solberg er det vesentlig lettere å forene olje og vann. I et land der de tradisjonelle motstanderne Arbeiderpartiet og Høyre var uenige om bare drøyt 1 prosent av statsbudsjettet ved forrige valg, lar det seg lettere gjøre å dele opp et visst antall små kameler til bespisning på borgerlig side og få Venstre til å samarbeide med selveste Fremskrittspartiet, særlig når man har oljepenger å bruke av. Solberg har penger til å gi Venstre sykkelstier og Frp motorveier samtidig. De alvorstunge i KrF kan få beholde K-en i KRLE, så kan de mer hurrastemte i Frp få drikke øl i parken eller høyere taxfreekvote. Den luksusen har ikke Angela Merkel. I alle fall har hun ikke det nå lenger, etter flyktningkrise, energireform og katastrofevalg.

Brakvalg for AfD

Bakerst i rommet lusker den store elefanten, det nasjonalkonservative og innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland, AfD. Partiet som ble etablert i 2013 som en reaksjon på EUs politikk for å bevare eurosamarbeidet – altså valutaen – fikk en ny fanesak i flyktningpolitikken. Der partiet opprinnelig hadde som kjernesak at eurokrisen truet alt fra markedsøkonomien til rettsstaten og maktfordelingen, blåste flyktning- og migrantstrømmen til Tyskland i 2015 partiet over i en ny retning.

Angela Merkel inviterte en million flyktninger til Tyskland, deretter oppsto problemene med å takle tilstrømningen. Løsningen ble en vanskelig avtale med Tyrkia, som bremset ankomstene betraktelig. Men det løste på langt nær alt. På meningsmålinger sa 70 prosent av tyskerne at islam ikke er en del av Tyskland, og halvparten svarte at islam legitimerer vold. Nesten en tredjedel oppga at det økende antallet muslimer i Tyskland påvirker deres egen hverdag negativt.

Legg så til nyttårsaften i Köln, der 1182 ugjerninger ble anmeldt. 497 av dem var seksuelle overgrep, fem av dem var voldtekter. En lastebil kjørte inn i julemarkedet i Berlin, der 12 personer blir drept og 56 skadet. Antall hjemløse økte dramatisk fra 2014 til 2016, halvparten av de hjemløse var asylanter.

AfD stakk i høst av med nesten 13 prosent av de tyske velgerne. Hvordan et nyvalg vil slå ut, er vanskelig å spå.

Etter fire uker med forhandlinger kunngjorde Fridemokratenes leder, Christian Lindner, at avstanden til en eventuell Jamaica-koalisjon er for stor. «Det er bedre ikke å regjere enn å regjere på falskt grunnlag», sa han.

Det rådet blir Merkel nå tvunget til å lytte til. Spørsmålet er hva hun kommer til å gjøre med det.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. CDU
  3. SPD
  4. Martin Schulz
  5. Angela Merkel
  6. Tyskland

Therese Sollien kommentar

  1. KOMMENTAR

    Farlig farvann

  2. KOMMENTAR

    Velkommen til de humørløses tribunal

  3. KOMMENTAR

    Vesten mot Østen

  4. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KOMMENTAR

    Slutt på unnskyldningene

  6. KOMMENTAR

    Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.