Kommentar

Selv diktaturer avholder valg | Kristin Clemet

  • Kristin Clemet
    Leder i tankesmien Civita

President Yoweri Museveni i Uganda ble i 2016 gjenvalgt for en femte periode. Forut for valget blokkerte regimet Twitter og Facebook, arresterte opposisjonens viktigste kandidat og utplasserte sikkerhetsstyrker. JAMES AKENA / REUTERS / NTB SCANPIX

Vil vi bevare et liberalt demokrati, må vi engasjere oss også mellom valgene, utenfor ekkokamrene og med mennesker vi er uenig med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På nettstedet Ung.no, som er myndighetenes informasjonskanal for ungdom, drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, kan vi lese hva «demokrati» betyr: «Demokrati betyr kort og godt folkestyre. Det vil si at det er flertallet som bestemmer.»

Det står også noe om blant annet direkte demokrati og representativt demokrati. Men det står lite om det liberale demokratiet.

Det burde ha stått mer. Det liberale demokratiet, som vi har vent oss til i Norge, dreier seg nemlig om noe langt mer enn at flertallet bestemmer.

Orbáns «illiberale demokrati»

Når vi snakker om trusler mot det liberale demokratiet i dag, snakker vi ikke først og fremst om faren for diktatur. Vi tror heller ikke at demokratiet bryter sammen med et brak. Det vi snakker om, er langsomme og nesten umerkelige prosesser, som gradvis begrenser demokratiet og gjør flertallsmakten sterkere.

I Ungarn har Viktor Orbán og hans parti Fidesz nylig gjort et brakvalg. De vant et stort flertall, men kommer til å bruke det til å undergrave det liberale demokratiet enda mer. Og Orbán innrømmer det selv: Han er ikke lenger tilhenger av et liberalt demokrati, men av et «illiberalt demokrati».

Et liberalt demokrati beskytter mindretallet

Et liberalt demokrati tar ikke hensyn bare til flertallet, og det tillater ikke at flertallet bestemmer hva som helst. Et liberalt demokrati innebærer også at mindretallet beskyttes, og at vi har visse grunnleggende rettigheter som ingen kan ta fra oss. I et liberalt demokrati er det rettsstatsprosedyrer, det vil si at også flertallet må forholde seg til at makten er delt.

Et liberalt demokrati innebærer at mindretallet beskyttes, og at vi har visse grunnleggende rettigheter som ingen kan ta fra oss

Selv ikke et flertall på Stortinget kan gripe inn i domstolenes saksbehandling eller bestemme hva faglig uavhengige institusjoner skal mene, og det kan heller ikke kneble mediene eller nekte mennesker å organisere seg. Institusjonene rammer inn og verner om demokratiet.

Flertallet innsnevrer demokratiet

I land som Ungarn, Polen, Tyrkia, Venezuela og Russland er det annerledes. Der avholdes valg (med eller uten juks), men flertallet bruker makten sin til å innsnevre demokratiet. De påstår at de handler på vegne av folket mot eliten eller mot fiender av folket i inn- og utland.

Det er folket mot folkets fiender – som om folket bare har én mening eller én vilje. Etter Brexit, der 51 prosent stemte for å forlate den europeiske union, uttalte UKIP-leder Nigel Farage at the real people hadde talt. 49 prosent av folket var altså ikke helt real, bare fordi de hadde en annen mening.

Mangfold er verdifullt

I et liberalt demokrati anerkjennes det at mennesker har ulike mål, moral og verdier og at det hverken er nødvendig eller ønskelig at alle blir enige. I et liberalt demokrati anses det verdifullt at det finnes et mangfold av interesser, meninger og levesett og at vi legger til rette for at vi kan leve ulike liv.

  • Iyad el-Baghdadi: Er vi i ferd med å miste demokratiet vårt?

Det som er viktig, er at vi greier å håndtere uenighet og konflikter på en sivilisert måte og inngå kompromisser når det er nødvendig. Når samfunnet blir så polarisert at folk ikke tåler å se eller høre mennesker som har et annet syn, og i stedet tyr til stadig sterkere retorikk, blir dette vanskelig. Det er dette vi ser tegn til i USA. Der er splittelsen nå så sterk at politikerne har problemer med å samarbeide, mens folk flytter til bestemte strøk for å slippe å møte dem de er uenig med.

Ikke alle valg tas av folkevalgte organer

I et liberalt demokrati er det heller ikke noe mål at flest mulig avgjørelser tas av folkevalgte organer. Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn, en velfungerende markedsøkonomi og personlig frihet til å gjøre egne valg er også viktige bestanddeler i et demokrati. Noen avgjørelser må tas i fellesskap, men det gjelder ikke alle. Og det er ingen garanti for at kvaliteten på beslutningene blir bedre av at politikerne tar dem enn av at vi tar dem selv. Også politikere kan ha dårlig moral, dårlig skjønn og mangle den kunnskap som trengs for å fatte gode beslutninger.

Populisme og polariserende retorikk

Er det noe ved Norge som tyder på at det liberale demokratiet er truet her?
At det er «truet», er for sterkt sagt. Alle partier som er representert på Stortinget, unntatt Rødt, er tilhengere av et liberalt demokrati. Men noen av de fenomenene som truer det liberale demokratiet i enkelte andre land, er også til stede her.

Det er flere som har en populistisk agenda, både til høyre og venstre i politikken. Det underliggende temaet kan være innvandring, EU-motstand, sentralisering eller økonomiske forskjeller, men retorikken er den samme: Det er folket mot en, i hvert fall i moralsk forstand, mer eller mindre korrupt elite. Og med populismen følger gjerne en mer polariserende retorikk, siden det er «oss» mot «dem» og mindre plass til kompromisser og nyanser. De politiske ytterkantene er ofte mest tjent med å understreke forskjeller og ikke forene dem.

Ekkokamrene i sosiale medier

Også de sosiale mediene bidrar til å forsterke polariseringen. Enten de heter «Stopp Acer» eller «Til støtte for Listhaug» ser vi at det raskt kan oppstå store, uorganiserte folkebevegelser på Facebook. Det i seg selv er ikke galt. Problemet er at de ofte også befinner seg i såkalte ekkokamre, der deltagerne bare oppsøker og treffer sine egne og dermed aldri blir utfordret til å tenke over andres argumenter.

Jeg tror også at de sosiale mediene kan forsterke en veldig vanlig dynamikk som tilsier at vi ofte er mer opptatt av hvem som sier noe enn hva som blir sagt. Dessuten er det vanskeligere å avsløre en splittende retorikk når vi er enig enn når vi er uenig. Mange syns for eksempel det er lettere å avsløre Listhaug enn Støre, og mange hørte ikke hvor polariserende retorikken til Per Fugelli egentlig var.

Det liberale demokrati kverner langsomt

I tillegg kan vi vel si at det også i vårt land kommer eksempler på at enkelte mener at målet helliger middelet, selv om middelet kan være svekket personvern, svakere mindretallsrettigheter eller proteksjonisme. Vi ser også motstand mot «eksperter», kunnskap og konsekvensutredninger og politiske partier som ikke stoler på at vi har et politisk nøytralt embetsverk. Det er alvorlig.

Det liberale demokratiet kverner langsomt og tar mange hensyn. De autoritære virker ofte mer handlekraftige. Flere undersøkelser de siste årene har vist at mange europeere er villige til å akseptere mer autoritær politikk.

Selv diktaturer avholder valg. Men vil vi bevare et liberalt demokrati, må vi som borgere også engasjere oss mellom valgene, utenfor ekkokamrene og med mennesker vi er uenig med. Det gjelder også den liberale eliten.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Kristin Clemet
  3. Populisme

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Diskusjonen om det liberale demokratiets fremtid er blitt skremmende aktuell

  2. KULTUR

    Ny bok gir deg en grundig innføring i populismens historie og karakter

  3. MENINGER

    «Det er ikke kaos som råder i norsk politikk. Det er verdikamp.»

  4. DEBATT

    Listhaug har lært retorikk av venstresiden

  5. KOMMENTAR

    Krisen i Italia viser hvorfor folks støtte til det liberale demokratiet er så som så

  6. VITEN

    Nasjonalismens appell i endringenes tid