Kommentar

Man blir kanskje ikke klok eller lykkelig av det. Men leksikon er blitt et bolverk mot barbari. | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Spaltist

Nettleksikonet Wikipedia ble forbudt i Tyrkia fra april 2017. Arkivbildet viser en «black out»-landingsside i Wikipedias lokaler i San Fransisco. Foto: Eric Risberg / AP / NTB scanpix

Noe så traust og tungt som leksika har fått en viktig rolle i dagens kamp om kunnskapen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Leksikonets historie er 2000 år lang. Nå er det reaktualisert som motvekt til løgn og konspirasjonsteorier.

Uenighet i samfunnsdebatten skyldes også ulike oppfatninger av hva som er sant. Kampen om hva som er fakta og kunnskap er en kamp om noe mer — om ideologi og politikk.

Økende mengder kunnskap er tilgjengelig, men kunnskapens pålitelighet øker ikke i samme takt.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke, og skriver da på egne vegne. Foto: Carl Martin Nordby

Wikipedia ble forbudt i Tyrkia fra april 2017. Et leksikon kan ha så stor prestisje at ekstremister gjerne vil lene seg på det. Metapedia er en ren etterligning av Wikipedia, med høyreekstreme krefter bak. Russerne har skjønt at informasjonskrig er billigere enn all annen krigføring.

Infrastruktur for ytringer

Norge står i en særstilling med Store norske leksikon (der jeg er styreleder), en ledende infrastruktur for kunnskapsformidling. Francis Sejersted så potensialet for et tiår siden, etter at han hadde ledet Ytringsfrihetskommisjonen og påpekt journalistikken og mediene som infrastruktur for ytringer. Et leksikon er en annen side ved dette.

Fritt Ords daværende styreleder ble redningsmannen som skjønte at leksikonet måtte bli heldigitalt. Og det skjedde på norsk.

Akkurat det er viktigere enn mange tror. Ifølge en fersk rapport fra Europaparlamentet har 46 prosent av alle europeere problemer med å følge en utlegning eller samtale på andre språk enn deres eget morsmål.

I et demokratisk perspektiv bør et leksikon derfor være tilgjengelig for hele befolkningen. Men den nevnte rapporten viser en annen, dystrere virkelighet.

Tilstanden for nettleksikon i Europa i 2018. Foto: EPRS - Europaparlamentets forskningssenter

Danmark har nettopp lagt ned sitt leksikon fordi kommersielle forlag ikke hadde råd lenger, i Nederland har det mistet statsstøtte, i Hellas har én mann i 80-årene ansvar for et nettleksikon som aldri blir oppdatert, i Sverige er nasjonalleksikonet kommersielt og lukket, skolene betaler dyrt for tilgang, og denne lukrative modellen er nå eksportert til Tyskland.

«En mastodont»

Det kunne gått like ens i Norge, for i debatten om statsstøtte til leksikon for bare et par stortingsperioder siden ble det sagt merkelige ting selv fra landets mest oppegående politikere: At Store norske var «en mastodont» som «så til de grader er blitt spilt på sidelinjen av seg selv».

Så har det stikk motsatte skjedd.

Nasjonalleksika er blitt revitalisert som essensielle samfunnsinstitusjoner. Store norske er blitt en slags leksikonenes europamester, fordi det er gratis og åpent for alle, kvalitetssikret, og med en unik oppslutning i befolkningen:

To millioner unike brukere månedlig, 350.000 leste artikler pr. dag. For et verk som for få år siden var dødsdømt av de fleste.

«Kunnskap er det beste vernet mot angst», sa skuespilleren Petronella Barker nylig.

Man blir kanskje ikke klok eller lykkelig av leksikon-kunnskap. Men det kvalitetssikrede oppslagsverket er i 2018 faktisk blitt et bolverk mot barbari.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig

Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Konspirasjonsteorier
  3. Sosiale medier

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    I flere land kriges det om sannheten gjennom Wikipedia. Også i Norge.

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Knut Olav Åmås: Forandring krever forskning og fakta

  3. KULTUR
    Publisert:

    Han bygget Wikipedia på dugnad. Nå vil Jimmy Wales løse problemene med sosiale medier på samme måte.

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Norges innsats har skadet Syrias befolkning. Dette har svekket kampen mot IS | Andresen, Baban og Folkvord

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Islamdebatten er importert fra Sverige og Danmark