Kommentar

Det har vært stilltiende aksept for Giskes adferd i partiet | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Foto: Inge Grødum

Trond Giske har levd i den tro at hans adferd har vært grei i Arbeiderpartiet. Det er kanskje ikke så rart. Ingen ga ham beskjed om det motsatte.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Trond Giske sjekket damer da han var singel. Det ble et problem i partiet først under #metoo-høsten 2017. Da passet det å gjøre Giske til et problem, for nå er det maktkamp i partiet.

Slik har saken sett ut fra Giske-fløyens ståsted. For, ja, det er fløyer i Arbeiderpartiet, dette partiet som aldri ble en søndagsskole. Det er partiet der maktkampene er så latente at alle motsetninger kan tolkes inn i den rammen. Nå spiser det partiet innenfra. Jonas Gahr Støre leder et parti med en kultur som ikke tåler motgang.

Plutselig ble Giske et problem

Nestleder Trond Giskes støttespillere mener at det rammer ham hardt nå. Han var ungkar og singel i mange år, og sjekket damer, både i og utenfor partiet.

Men det visste alle, også da han ble valgt til nestleder i 2015.

Først nå, når partiet sliter etter et elendig valgresultat, brukes det mot ham. Bakteppet er #metoo, med alt det fører med seg av ødeleggende assosiasjoner.

Andre steder i partiet ser det annerledes ut. Her finnes en fløy som støtter den andre nestlederen, Hadia Tajik, i det som beskrives som en elendig relasjon mellom de to nestlederne. Her finnes de som mener Giske har en adferd som ikke hører hjemme blant sentrale tillitsvalgte eller statsråder.

Det handler ikke bare om kvinner, men om det enkelte opplever som en ubehagelig væremåte overfor meningsmotstandere i partiet.

Det er ikke utenkelig at noen av dem har sett en mulighet for å bruke #metoo som knagg i sin kritikk av Giske.

Mange vil bare ukulturen til livs

For mange i partiet – og de tilhører ikke nødvendigvis en fløy – kom #metoo-kampanjen som bestilt. Ikke som del av en maktkamp, men som en anledning til å ta opp ukultur i partiet.

De mener at Ap har en kultur som gjør det vanskelig å si fra om upassende oppførsel fra sentrale partifolk eller vanlige partifeller.

De er trøtt av at absolutt alle motsetninger må tolkes inn i maktkamper i partiet.

Det gnager i stykker tilliten mellom medlemmene.

De fikk vann på mølla da leder for kvinnenettverket, Anniken Huitfeldt, nevnte ordene «trakassering», «varsling» og «maktkamp» i samme setning på et internt møte, i følge Dagens Næringsliv.

Partisekretær Kjersti Stenseng utelukket ikke at anklager om trakassering kan brukes som del av maktkamper i partiet. Begge regnes som Giske-venner, og dermed har vi det gående.

Det utløste et opprop fra Oslo Ap. En giftig partikultur skal stå i veien for varslerne. Folkene bak oppropet er så lite målrettet i sin kritikk at de skaper enda mer uro.

Er det Kjersti Stenseng de kritiserer?

Er det Anniken Huitfeldt?

Er det mediene?

Kanskje litt av begge, var det uklare budskapet fra kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) i Politisk kvarter torsdag.

Dette er for dårlig, hvis bedre kultur er målet.

Anonym kritikk mot Oslo Ap fra sentralstyremedlemmer, som mener Oslo Ap driver en svertekampanje mot Giske, oppleves heller ikke som kulturbyggende.

  • LES OGSÅ: Ap-kilder: Partiet er lammet av konflikter

#metoo uten Giske

Arbeiderpartiet har utmerket seg med en usedvanlig angstbitersk tilnærming til problemstillinger i #metoo-universet.

Nå må partiet håndtere en debatt som mange andre bedrifter og organisasjoner står midt oppi. For Jonas Gahr Støre er den blitt vanskeligere enn for mange andre ledere.

#metoo har utløst en større diskusjon om kultur og oppførsel i mange bedrifter og organisasjoner.

Første trinn er enkelt, for det er ikke vanskelig å ta avstand fra trakassering og overgrep. Men debatten stopper jo ikke der.

En vel så viktig del av diskusjonen er den som handler om kultur, terskler for hva som er greit og hvordan det diskuteres.

Regler mot sjekking i egen organisasjon

I mange bedrifter er det ikke greit at ledere sjekker opp unge ansatte, eller ansatte overhodet. Det kan være greit for de to det gjelder der og da. Men andre ganger kan den yngste oppleve et press fordi den som sjekker har mer makt eller erfaring. Asymmetrien slår inn. Faren for det siste, i tillegg til at denne typen relasjoner har det med å skape uro blant kolleger, usikkerhet om hvorfor beslutninger tas og forfremmelser skjer, gjør at mange bedrifter fraråder det sterkt, eller rett og slett har regler mot tilfeldige, asymmetriske forhold.

Mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet ikke har hatt klare nok kjøreregler for dette.

Det har vært stilltiende aksept for at sentrale partifolk har kunnet bruke ungdomsorganisasjonen og partiet som sjekkearena. Det burde vært tatt tak i for mange år siden.

Jonas Gahr Støre har fått Trond Giske med på å beklage en belastende adferd mot kvinner i partiet. Det er en start. Men ingen må tro at det blir ro i Arbeiderpartiet etter dette.

For det er en skandale at toppledelsen i likestillingspartiet Ap måtte ha et valgnederlag, en #metoo-kampanje – og en maktkamp – for å ta tak i et problem som så mange har kjent til, så lenge.


NB! Podkasten Aftenpodden kommer hver uke, og snakker denne uken om problemene i Ap: Har du Spotify? Følg denne lenken. Ellers kan du gå inn i podkast-appen på telefonen din, søk på Aftenpodden, lytt og abonner. Bruker du Iphone? Følg denne lenken.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Trond Giske
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Kommentar Trine Eilertsen

  1. KOMMENTAR

    En hyllest til Utredningsinstruksen

  2. KOMMENTAR

    Politikk handler også om å holde seg for nesen når det trengs

  3. KOMMENTAR

    Erna Solberg nevnte ikke de andre med ett ord

  4. KOMMENTAR

    Siv Jensen trakk teppet bort under SSB-sjefen

  5. KOMMENTAR

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  6. KOMMENTAR

    Eilertsen: Kun Frp kommer styrket ut av denne krisen