Kommentar

Spiselig integrering fra Listhaug

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på besøk på Hvalstad transittmottak for enslig ungdom i forrige uke.

Å la flyktninger lage skolelunsj er et så appetittvekkende forslag at jeg sluker det rått.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Jeg vil flytte til et land som ikke tar imot innvandrere» er en klassiker fra kommentarfeltenes gale, gale verden. Debatten om innvandring er preget av mangfold, om man kan si det slik. Integreringsdebatten er litt annerledes. For uansett hvor innvandringsfiendtlig en måtte være, er det meningsløst å være mot integrering av de som allerede er her og kommer til å fortsette å være her. Det ville i så fall være som å heie på norske versjoner av banlieuene i Paris og Marseille, bydelene Rinkeby og Tensta i Stockholm eller Molenbeek i Brussel. Selvsagt er integrering viktig. Skolemat også. Listhaugs smarte grep er å kline skolemat og integrering sammen til en real sandwich, fylt med to sjeldne ingredienser: Vide perspektiver og begrunnet politikk.

Listhaugs smarte grep er å kline skolemat og integrering sammen til en real sandwich, fylt med to sjeldne ingredienser: Vide perspektiver og begrunnet politikk.
Les også

Listhaug: Parallellsamfunn et resultat av snillisme

Uten mat og drikke…

La oss ta maten først. I Norge ser vi på matpakken med svett ost og grå servelat nærmest som et nasjonalt klenodium, og forstår ikke helt hvorfor våre naboland Sverige og Finland begge tilbyr elevene mat på skolen. Sannheten er at det er mange gode grunner.

Barn kan lite om kosthold, og tar ikke opplyste valg. De som kan aller minst, er de som ikke får kunnskap overført fra foreldrene. Mange familier er flinke til å smøre matpakker. Men mange er det ikke. Det fører til klasseskiller, sosial ulikhet og ulikheter i helse, konsentrasjon og innsats. Et felles skolemåltid er viktig for sosial tilhørighet, miljø og trivsel. Skolemåltidet påvirker dessuten kostholdsvalgene vi tar senere i livet. Når dårlige kostholdsvaner først er etablert, er det ikke så lett å erstatte dem med gode. Godt, godt, godt. Dette må vi ha. Men hvem skal lage maten?

I Norge ser vi på matpakken med svett ost og grå servelat nærmest som et nasjonalt klenodium.

Jobb skarrem ha!

Et stort paradoks i den offentlige samtalen om integrering, er at den ofte handler om hvordan folk kler seg, spiser eller ber. Alt dette er saker vi ved nærmere ettertanke nok ikke egentlig ønsker at politikerne skal legge seg opp i. Det som betyr noe, er ting som utdanning, sysselsetting og levekår.

  • Frank Rossavik: Terroren henger sammen med aksepten for parallellsamfunn. Nå må det være slutt.
    I et fortsatt ferskt Civita-notat skriver Mathilde Fasting og Haakon Riekeles at integreringstiltakene som brukes mest er de som har minst effekt: «Størst effekt av alle tiltak er det å ha ordinært arbeid som del av introduksjonsprogrammet». Det er akkurat det Listhaug foreslår. En tilskuddsordning for arbeidspraksis i skolekantiner for flyktninger som har fått opphold i Norge og er med i det toårige introduksjonsprogrammet.

Lukter av fugl

Å la flyktninger lage skolelunsj, er derfor en utmerket idé. Ikke bare vil det jevne ut sosial ulikhet, gi elevene et bedre læringsmiljø og ha positiv effekt på folkehelsen, det er også et integreringstiltak vi vet virker.

Om resten av integreringsmeldingen holder det samme, høye nivået som dette, får vi vite senere i dag. Denne lille lekkasjen lukter uansett mer av fugl enn gymsokker og gammel servelat.

Les også

  1. Listhaug foreslår at flyktninger kan lage skolelunsj

  2. Slik skal unge innvandrere og asylsøkere få en ekstra dytt

Les mer om

  1. Kultur