Kommentar

Brannen som Obama ikke kan slukke

Hva gikk galt? For første gang har USA en svart president, og det er 50 år siden borgerrettsbevegelsen hadde sitt historiske gjennombrudd. Men fortsatt koker svarte amerikanere av sinne.

img342_2-JsbCDefpoW.jpg

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

Michael Brown ble bare 18 år gammel. Han døde 9. august – skutt på gaten av den hvite politimannen Darren Wilson. Han sier at han handlet i selvforsvar, selv om den svarte ungdommen var ubevæpnet.

Glørne har ulmet i Ferguson i Missouri siden uroen i sommer. Nå har flammene blusset opp igjen etter at en storjury mandag bestemte at det ikke skal reises tiltale mot Wilson. For svarte amerikanere var det en ny bekreftelse på at rettssystemet står på maktens side og at en farget person ikke kan regne med rettferdighet.

Reaksjonen er svært forståelig, selv om det amerikanske rettsapparatet i sine beste stunder har gjort mye for å sikre like rettigheter for svarte og hvite. Det må også understrekes at spørsmål om skyld og uskyld ikke skal avgjøres ut fra stemningen under en gatedemonstrasjon. Likevel er dette bare en del av den betente saken.

Fortiden lever

Hverdagen i mange amerikanske lokalsamfunn har ikke forandret seg så grunnleggende i løpet av den siste generasjonen som vi gjerne liker å tro. Derfor er den fargede befolkningen – og en god del hvite – overbevist om at politiet opptrådte unødvendig brutalt.

En svart unggutt kan risikere å bli behandlet som en farlig kriminell bare på grunn av sin alder og hudfarge. Det finnes et humoristisk uttrykk for dette fenomenet – "pågrepet i svart tilstand" – men det ligger et dypt alvor bak. En del av problemet er politifolk som dyrker en intern ukultur med tydelige innslag av rasisme.

Fra hvitt til svart

For 25 år siden var 74 prosent av innbyggerne i Ferguson hvite. I mellomtiden har det pågått en massiv flytting innenfor storbyområdet St. Louis, der svarte har forlatt bykjernen til et bedre liv i forstedene. I dag bor det 68 prosent afroamerikanere i Ferguson, men fremdeles er de lokale myndighetsorganene dominert av hvite. Politistyrken er for eksempel mer enn 90 prosent hvit.

Endringene innenfor politiet går i sneglefart. Trygge ansettelsesforhold og gunstig pensjon gjør at få slutter i en tid der sjansene til en like god jobb er små. Med dagens tempo vil det ta enda en generasjon å få et politi som avspeiler sammensetningen av befolkningen på en bedre måte.

Et klart mønster

Jo da, det er mye kriminalitet blant svarte amerikanere, og politiet kan naturligvis ikke unngå å bli preget av det. Men det er neppe bare tilfeldig at det var 92 prosent svarte blant dem ble kroppsvisitert i Ferguson i fjor. Eller at det var 93 prosent svarte blant dem som ble stanset i trafikken og arrestert, ifølge en rapport fra justismyndighetene i delstaten Missouri.

Det urovekkende med denne statistikken er at den ikke er enestående i sitt slag. Slik er virkeligheten flere steder i USA. Det forklarer også at protestene sprer seg så raskt til ulike deler av landet.

Mange svarte kjenner seg igjen i Ferguson, et sted der én av fire lever under fattigdomsgrensen. De siste årene har mange opplevd en omvendt klassereise. Før finanskrisen hadde de kjempet seg til et fotfeste i middelklassen, men siden har de falt ned igjen. Svarte har også mye høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet.

Skuffelse og bitterhet

I et år fullt av tilbakeblikk på 1960-tallets raseuro og borgerrettskamp spør mange svarte hva som egentlig ble vunnet. Flere svarte amerikanere har beskrevet følelsene sine på denne måten: Én ting er at det blir begått urett. Det er ille nok. Verre er det at man fremdeles i 2014 må demonstrere for å få den rettet opp.

Under dette ligger også en kritikk av Barack Obama, USAs 44. president og den første i den lange rekken som ikke er hvit. Svarte velgere har støttet ham trofast også etter at andre begynte å svikte i troen.

Fornyelsen som uteble

Mellomvalget 4. november, der republikanerne vant flertall i begge Kongressens kamre, var en hard dom over Obamas seks år i Det hvite hus. Det virker mer og mer uforståelig at så mange i 2008 trodde Obama skulle bli det som amerikanerne kaller a transformative president – en leder som omformer samfunnet.

Under uroen i Ferguson, både i august og nå, har Obama vist sine begrensninger som leder. Han har fremstått som fjern og distansert. Hans viktigste bidrag de siste dagene har vært en appell til amerikanerne om å gå inn i en dialog om rasespørsmål.

Klokt og fornuftig, men det vitner ikke om en politiker som har ambisjoner om å utgjøre en forskjell.

Ord slukker ikke branner.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Ferguson-opptøyer
  3. Rasisme
  4. USA

Relevante artikler

  1. NYHETSANALYSE

    Obama skulle samle svarte og hvite amerikanere. I stedet er de drevet lenger fra hverandre.

  2. VERDEN

    Amerikansk ekspert frykter at politiet vil det vanskelig for Black Lives Matter-bevegelsen

  3. VERDEN

    Ferguson får svart politisjef etter Brown-drapet

  4. VERDEN

    Trump: – Afroamerikanere har aldri hatt det verre enn i dag

  5. VERDEN

    Politiet i Minneapolis skal granskes

  6. VERDEN

    Politiutdannelsen i Louisiana, USA, tar ni uker. Det tar tolv uker å bli negldesigner.