Kommentar

Kulturminne med fillerye

  • Lotte Sandberg

Byrom. Torvet i Trondheim er en av Norges viktigste plasser. Det krever varsomme fornyelser.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Trondheim er Norges tredje største by (med vel 200 000 innbyggere, inkludert 30 000 studenter). Som andre av verdens byer, vokser Trondheim, og kommunen har ansvar for en bærekraftig byutvikling.

Det er ikke første gang kommunen vil restaurere og endre Torvet i Trondheim. En del er allerede gjort: Eksempelvis ble det for 11 år siden nedlagt forbud mot biltrafikk (med unntak av busser og taxier), og i 2008 vedtok bystyret en plan for opprustning, med utgangspunkt i arkitekt Leena Marjamaa ideer. Kommunen hadde utlyst arkitektkonkurransen i 2004.

Filleryer

Private sponsorer organiserte seg i 2010, og krevde blant annet et mer intimt torv med flere serveringsplasser, samt en attraktivitet som kunne øke forretningenes omsetning, og i fjor høst la en kommunal prosjektgruppe frem en «konseptbeskrivelse», der man blant annet ville dekorere med såkalte filleryer i stein langs de mest brukte ganglinjene, samt fjerne det mønstrede dekket ved foten av Olav Tryggvason-støtten — som inkluderer det berømte soluret.

Les også

Snart kan flere Oslo-bygårder se ut som dette

Nylig vant prosjektet Piece of cake (HUS Arkitekter og Multiconsult) en konkurranse om blant annet møblering og «hverdagsscene». Kommunen viser nå prosjektet, som også er tilgjengelig på torvetitrondheim.no.Kommunens åpne prosess har ført til mange innspill, og flere av dem blir nedfelt i en egen rapport. Den videre skjebnen for Torvet i Trondheim forsegles trolig på nyåret 2013, og da vil rapporten inngå i lokalpolitikernes beslutningsgrunnlag.

Torvet i Trondheim går langt tilbake, og er knutepunktet i byplanlegger Johan Caspar de Cicignons (ca. 1625-1696) byplan, laget etter bybrannen i 1681. Torvet var, og er, plassert i den sentrale aksen fra Nidarosdomen til Munkholmen, og regnes som det fremste eksemplet på en barokk byplan i Norge. Planen er fredet.

Kulturminne

Torvet er altså et kulturminne av stor historisk verdi, og kulturminnelover gir en automatisk fredning av dens middelaldergrunn.

I fjor ba den kjente billedkunstneren Håkon Bleken riksantikvar Jørn Holme om å gripe inn. Mange, inkludert meg selv, deler nå bekymringen for at Torvet i Trondheim, i alle fall dets hovedkarakter, skal ødelegges av endringsvillige lokalpolitikere og private investorer.

Språkbruken er nok mer edruelig i dag; det man kalte «filleryer» er blitt til «stier» og «gangveier». Men om scenetaket leser vi at det «gir en umiddelbar assosiasjon til taket på Rockheim, som allerede er et sterkt trøndersk symbol», og møblene «har detaljer med friske farger».

Jo da, Trondheim må som andre byer utvikles. Dette kan imidlertid ikke reduseres til en lokal sak med stort engasjement; Torvet i Trondheim er også et nasjonalt byrom med høy symbolverdi. Derfor må lokale politikerne være seg sitt ansvar bevisst, og ikke gi etter for øyeblikkets innfall.

  1. Les også

    Veggkunst i verdensklasse

  2. Les også

    Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Frykt og forakt i Oslo øst og vest

  2. KOMMENTAR

    De kan kanskje bidra til å modernisere islam. Litt

  3. KOMMENTAR

    Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!

  4. KOMMENTAR

    Har gnisten eller bålet skylden?

  5. KOMMENTAR

    Å forstå livets hemmeligheter

  6. KOMMENTAR

    Historier om himmel og helvete