Man dør ikke lenger av aids. Man dør med hiv. Likevel kjemper mange mot skam og fordommer.

De familiene og enkeltpersonene som velger å stå frem, kan sies å redde liv.

I A-magasinet åpnet Morten Stenby opp om å være siste gjenlevende av tre søsken. Brødrene Magne og Håvar døde begge av aids.

I NRK-programmet «Ikke spør om det» forteller blant andre Joakim Bobbie Tanum og Jens Harald Älgenäs Eliassen om å være hivpositiv.

Selv om den døde ikke var åpen selv, kan ikke dette være skambelagt til evig tid, mener Marie Gundersen, som mistet sønnen sin. Hun har aldri møtt andre aids-pårørende.

En lørdag i London i vår sto jeg på SOAS University og sa at jeg er reddere for influensa enn for hiv. Med de kjente, røde TEDx-bokstavene bak ryggen min, satte jeg det ene viruset opp mot det andre.

Det hadde to hensikter: Først og fremst sette en reell fare i perspektiv. Og, som en bonus, bryte ned noen fordommer.

I Norge i dag dør mange hundre av influensa hvert år. Ytterligere mange tusen blir syke, kanskje innlagt på sykehus eller besøker fortvilet legevakt. Nye tilfeller av hiv derimot, var 25. november i år nede i 132. Etter all sannsynlighet vil ingen av de smittede noen gang utvikle sykdommen aids. Grovt sagt, i et norsk perspektiv:

Man dør ikke lenger av aids. Man dør med hiv. Likevel kjemper mange mot skam, fordommer og taushetskultur.

Misforståelser og myter

«Hiv er koblet til død, til det å være hjelpeløs, til smittsomhet og til underlivet og sex,» som Monica Miltun, sosialkonsulent i Aksept, Kirkens bymisjons senter for alle som er berørt av hiv, sa det til A-magasinet i helgen.

«Oi, hvordan har hun fått det? Har hun vært sammen med en afrikaner? Er hun prostituert? Narkoman? Hvor mange partnere har hun egentlig?»

Flere fordommer kommer frem (og brytes effektivt ned) i NRK-programmet Ikke spør om det. I episoden om hiv forteller vanlige, unge og voksne nordmenn om å være hivpositiv. Også noen av dem hadde fryktet å bli smittet av skitne ølglass eller brukte håndklær. En heterofil kvinne tenkte at hun «måtte ha pult rundt».

Spørsmål de møter, er «kan du få barn», «var det din skyld», «kommer du til å dø av aids», «skammer du deg» og «kan du smitte meg». Svarene de gir, bryter barrierer.

Les også

Stigmatisering kryper inn i kroppen og gjør samfunnet sykere

Taushet er epidemiens venn

Åpenhet er mer enn det sosiale og psykiske.

Vår nabo i øst demonstrerer med fatal tydelighet det motsatte av aksept og kunnskap. Der spres det tro på at hiv-smitte spres gjennom myggbitt, mens andre frykter at sykdommen ble spredt av terrorister med infiserte nåler.

Homofili, narkomane, utroskap eller prostituerte fantes offisielt ikke i Sovjetunionen, og de har mildt sagt ikke gode kår i dagens Russland heller. I tillegg er kondomer er dyre og medisiner er lite tilgjengelig.