Kommentar

Ville du gjenkjent falske titler i en avis?

«På et gatehjørne i New York, en kald vintermorgen, innså jeg at journalistikken er i ferd med å tape kampen mot desinformasjon.»

Slik så en nyhetskiosk ut på Manhattan i oktober 2018. Alle overskriftene i avisene og magasinene som ligger her, er falske nyheter. Det hele var iscenesatt av det amerikanske fagbladet Columbia Journalism Review for å rette søkelyset mot desinformasjon. Foto: REUTERS/Carlo Allegri

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sammen med kolleger utførte Kyle Pope, sjefredaktør i Columbia Journalism Review, et eksperiment. De hadde overtatt en aviskiosk og utstyrt den med aviser og magasiner med design til forveksling likt originalene. «Texas er anerkjent som mexicansk stat» sto det på forsiden av en falsk avis.

«Smertestillende tabletter i vannforsyningen» var tittelen på et The Economist-likt magasin. Hensikten med eksperimentet? Undersøke om folk reagerte annerledes på falskt innhold når det ble presentert i en aviskiosk på Manhattan og ikke på internett.

Ingen grunn til å hvile

I Norge er tilliten til de etablerte avisene, TV-kanalene og radio fortsatt høy blant befolkningen. Men det er ingen grunn til å hvile. Vi må daglig utfordre oss selv på hvilke saker vi rapporterer om, hvordan vi gjør det, hvorfor vi gjør det og hvilke kilder vi velger som grunnlag for journalistikken vår.

Noen eksempler: Det er ikke nok å rapportere om enkelte bibliotekarers boikott av J.K. Rowling hvis vi ikke også gir en grundig gjennomgang av det hun har skrevet og ment. Hvis vi skal skrive kritisk om alternativ kreftbehandling i Tyskland, er det en stor fordel om leserne også får innsikt i hvorfor noen oppsøker det og vil betale for det. Vi må være oppriktig nysgjerrige på dilemmaene og forklaringene fra flere sider.

Skuldertrekk over forsidetitler

På Manhattan delte kundene seg i to kategorier, ifølge Columbia Journalism Review. Den ene reagerte på titlene, men hadde så lite tillit til journalistikken i utgangspunktet at de ikke brydde seg særlig om hvorvidt det som sto der, var feil eller riktig. Den andre kategorien synes ikke titlene var spesielt oppsiktsvekkende fordi de var så vant til å se mye rart.

Kun en liten håndfull reagerte oppriktig negativt på forsidene.

Dette eksperimentet ble utført i 2018. Man skal være forsiktig med å trekke konklusjonene av dette lille stuntet for langt. Men det er noen store utfordringer i det amerikanske medielandskapet. Før var fakta journalisters viktigste våpen. Det holder ikke lenger, argumenterer redaktøren i CJR.

Fakta uten sammenheng

I journalistikken må fakta suppleres med kontekst, ulike synspunkter, flere perspektiver, analyse og sammenhenger.

Når det norske nettstedet faktisk.no sjekker fakta, gjør de nettopp bare det. Men det er kanskje ikke nok. De byr på lite kontekst og sammenheng. Da er det større risiko for at påståtte fakta blir tolket, vridd og vrengt på og tilpasset det verdensbildet den enkelte leser sitter med i utgangspunktet. En gruppe vil alltid avfeie fakta. De får en enda lettere jobb hvis ikke vi supplerer med mer innsikt.

Det finnes paralleller i Norge og USA, selv om samfunnene er dypt ulike. Desinformasjonen er grenseløs. Den finner lett frem til folk på de plattformene de er. Folk under 45 år er mindre mottagelige for grundig oppdatering, fakta, analyse, bakgrunnsstoff, kommentar og debatt enn dem over, viser Medietilsynets nye undersøkelse om bruksmangfold.

Dette er den samme aldersgruppen som også bruker en rekke andre kanaler og plattformer. Om ikke norsk journalistikk har en stor utfordring akkurat nå, er det nesten garantert at vi kommer til å få det.

Les mer om

  1. Eksperiment
  2. Journalistikk