Kommentar

Flyktningkrisen kan avgjøre det borgerlige samarbeidets fremtid

  • Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

Kopi av CMYK_img653.jpg Inge Grødum

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En lang budsjetthøst kan kort oppsummeres slik: Det måtte bli vanskelig for de fire borgerlige partiene. Det ble det. De måtte bli enige. Det ble de. Seks dager over fristen var fire utslitte, finanspolitiske talsmenn endelig i mål i mandag ettermiddag.

I slutten av forrige uke var aktørene lut lei hverandre. "Det var skikkelig elendig stemning", sier en KrF-kilde. Forhandlingene i år måtte bli krevende. Ekstraregningen som følger med flere asylsøkere, på 9,5 milliarder kroner neste år, sørget for det. En svensk eller italiensk finansminister ville riktignok jublet over en så beskjeden regning. Men selv i verdens rikeste land utøves politikk på marginen. Da er knappe ti milliarder kroner veldig mye.

En regjeringskrise var likevel aldri aktuelt. Frp vil ikke ut av regjering. Ap vil ikke inn. Venstre har ikke noe annet sted å gå. Og det alvoret terror og flyktningstrøm skaper, gir lite rom for politiske kriser.

De fire borgerlige partiene var dømt til å bli enige. Nok en gang må vi oppsummere med at tilliten på borgerlig side holdt. Og nok en gang må vi legge til: Tilliten er svak og trolig svekket.

Les hva de ble enige om:

Les også

Statsbudsjettet: Nå er de fire samarbeidpartiene enige

Alle fikk, alle ga

KrF har halvert kuttet i bistanden og økt minstepensjonen. Venstre har vunnet gehør for miljøvennlige avgiftsendringer. Frp har gitt seg på skatt, statlig skatteoppkreving og bompengegjeld, men har fått beholde redusert avkortning i pensjon til gifte og samboende. Høyre har – som familiens overhode – passet på "helheten". Alle fikk litt, alle ga og alle fire virket derfor passe fornøyde på familiefotoene fra Stortinget i går kveld.

Men når foto blir film og tiden går, vil flyktningkrisen plage de borgerlige stadig mer. Kommer det mellom 1500 og 2500 asylsøkere i uken til Norge i måneder fremover kan ingen være trygge på at tilliten på borgerlig side bærer – i hvert fall ikke til over stortingsvalget om to år.

Oljepenger og ostehøvel

Den mest grunnleggende årsaken er at innvandring splitter de borgerlige. Venstre og KrF er det innvandringskritiske Frps motpol. Behovet for å dekke inn høye kostnader til økt innvandring gjør i tillegg at andre områder hvor sentrum og Frp er motpoler, også kommer i forgrunnen. Bistand er ett område, grønne avgifter et annet. En innvandring på nivå med dagens vil fort bety at hele det politiske handlingsrommet på budsjettet for 2017 brukes opp på utlendingsfeltet. Uten reelle omprioriteringer blir det lite igjen til politiske satsinger. Men å omprioritere er ikke det borgerlige samarbeidets sterkeste side. I fjor måtte firkløveret innføre en avgift på plastposer for å få budsjettregnestykkene til å gå opp. I år er posten for uforutsette utgifter ("ymse-posten") barbert. Utbyttene fra statlige selskaper skrudd opp. Bruken av oljepenger rekordhøy. Halvparten av dekningen for asylregningen innebærer at vi skyver problemene foran oss, sier en kilde som kjenner budsjettavtalen svært godt.

Les også om krangelen mellom Frp-statsrådene Siv Jensen og Anders Anundsen.

Les også

Frp-statsråder i steil politikrangel

Bryte folkeretten?

I høst har budsjettforhandlingene vært vanskelige også fordi tonen i andre forhandlinger om asyl har vært sur. Også her kan mønsteret fra i høst bli enda tydeligere fremover. Fortsetter flyktningene å strømme til Norge som i dag, må Regjeringen foreslå ytterligere innstramninger. De vil rette seg mot alle reglene i utlendingsloven som Norge står fritt til å stramme inn uten å bryte våre internasjonale forpliktelser. Og deretter vil diskusjonen komme, i Norge som i resten av Europa, om de folkerettslige forpliktelsene må settes til side. Det blir en mye vanskeligere prøve for de borgerlige enn forliket fra forrige uke.

Frp passe stort

Til slutt: Det borgerlige samlivet går best når Frp er passe stort. Men av alle temaer er innvandring det som påvirker Frps oppslutning mest. Et lite Frp er desperat etter gjennomslag for sin politikk. Et stort Frp blir lett beruset av den selvtilliten som følger med. I august skapte flyktningkrisen et lite og innbitt Frp. Stemningsskifte i november har gjort Frp større og mer kravstore.

Må holde sammen

Flyktningkrisen skaper varige samarbeidsproblemer for de borgerlige. Men krisen gjør også at Erna Solberg mer enn noen gang trenger et godt borgerlig samarbeid. Det gjelder ikke minst for å lage budsjetter de to neste årene som ikke bare blir spist opp av krisekostnader. Det krever at de fire partiene jobber sammen om mer grunnleggende omprioriteringer i budsjettpolitikken uten at sentrumspartiene blir kvasimedlemmer av en regjering de definitivt ikke vil være med i.

Arbeidet med budsjettet for 2017 begynner allerede i mars. Det reviderte budsjettet for neste år kommer bare to måneder senere. Det mest sannsynlige er at det borgerlige samarbeidet bare hangler videre. Det Erna Solberg trenger mest av alt, er et skifte i hvordan de fire borgerlige partiene jobber og lager budsjetter sammen.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Blir det ikke grønt nok for den ene, blir det hett for den andre

  2. POLITIKK

    På disse ni områdene vil Venstre og Frp slite mest med å bli enige

  3. KOMMENTAR

    Venstre og Fremskrittspartiet gjør klokt i å gå i regjering sammen. Men hva har Høyre å vinne på det?

  4. DEBATT

    Vi har endt opp med tidenes dyreste budsjett

  5. POLITIKK

    Dette blir stridsspørsmål i forhandlingene: Regjeringsflokene fra A til Å

  6. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.