Kommentar

Det finnes ingen godkjent medisin mot et todelt helsevesen | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Tom H. Antonsen (50) fra Bodø googlet seg frem til en kreftstudie som kan forlenge livet hans. Han får eksperimentell behandling ved Rikshospitalet med hjelp fra blant andre lege Fredrik Schjesvold og sykepleier Liv Synnøve Myhre. STEIN BJOERGE

Fremfor å diskutere ja eller nei til et todelt helsevesen, må vi snakke om hvilke deler av todelingen det er mulig å gjøre noe med.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tipper at de fleste som leser denne teksten ikke syntes at fredag i forrige uke var en veldig spennende dag. Det var en ganske vanlig dag, der værmeldingen utgjorde den største bekymringen. Det var tross alt St. Hans.

Men for noen var fredag en forferdelig spennende dag. En gruppe kvinner med brystkreft med spredning lurte på om fredagen ville bringe gode nyheter.

Nei til ettertraktet medisin

Den bragte ikke det de håpet på. For fredag var dagen da Beslutningsforum, et forum der de administrerende direktørene i helsforetakene møtes noen ganger i året for å si ja eller nei til nye behandlingsmetoder, møttes. Der besluttet de at norske sykehus, i motsetning til sykehus i Sverige, Danmark og 14 andre europeiske land, ikke skal tilby brystkreftmedisinen Kadcyla.

Pasientene ordner opp - når de har råd

Avslaget begrunnes med både pris og dokumentasjon knyttet til effekt.

Dette er ikke uvanlig, og Beslutningsforum ble etablert nettopp for å gjøre avveininger av pris i forhold til forventet effekt for nye, kostbare medisiner.

Det som heller ikke er uvanlig, og sannsynligvis bare vil bli vanligere, er at en del av kvinnene som venter på denne medisinen, tar saken i egne hender. De kan for eksempel dra til det private sykehuset Aleris og kjøpe medisinen for egen regning. Der vil de kanskje møte en nabo som vil forsikre seg om at hans potensielle kreft i hvert fall ikke oppdages for sent.

Forskjellene slår inn tidlig

For mange oppleves screening som en billig forsikring mot at eventuell kreft oppdages for sent. Stadig flere gjør det.

For andre utgjør prisen for en screening en uhåndterlig sum og et utenkelig valg. Men også de kan få kreft.

Les også

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Forskjellig informasjon og tilgjengelighet

På et tidspunkt kan det hende at pasienten får den tunge beskjeden om at det ikke er så mye mer å gjøre med akkurat denne kreftformen. Kanskje har han en lege som har oversikt over det som finnes av utprøvende behandling, slik at han kan få delta der, og kanskje få ekstra tid. Eller han er uheldig og får behandling på et sykehus der legen ikke den oversikten.

Er vår pasient vel bevandret i medisinsk sjargong og avanserte nettsøk, kan det hende han selv finner ut at det finnes en passende studie.

Forskjellige forutsetninger for å finne frem

Men noen pasienter har ikke en gang PC, og ingen erfaring med å søke på nettet på denne måten. Ofte sammenfaller det med lav inntekt, lav utdanning eller et dårlig nettverk. Det siste hjelper når pasienten selv er for dårlig til å jage rundt etter behandlingsmuligheter.

Forskjell mellom sykehusene

En pasient med en krefttype som krever en særlig dyr medisin, kan ha flaks og komme til et sykehus som inngår en egen avtale med en legemiddelprodusent og betaler for den dyreste kreftmedisinen. Eller, hvis pasienten er uheldig, havner han på et sykehus som ikke gjør det. Da er det et alternativ å betale selv, hvis han har råd.

Slik kan to personer som stiller likt når sykdommen rammer, oppleve å få helt ulike reiser gjennom behandlingssystemet. Det todelte helsevesenet er der, har vært der lenge, og utvikler seg raskere.

Så, hva gjør vi?

Slik kan vi jo ikke ha det, vil en hver politiker slå fast. Det er ingen som ønsker et todelt helsevesen, der penger, utdannelse og nettverk avgjør hvem som får den beste behandlingen. Spørsmålet er hva som kan gjøres for å motvirke det.

Økte helsebudsjetter, slik at flere sykehus får råd til å tilby den beste behandingen, kan bøte på litt. Men det løser ikke problemet. Skulle vi bestemme oss for at Staten skal dekke alle de nye og avanserte behandlingsformene etter hvert som de kommer, er det ensbetydende med helsebudsjetter uten grenser. Ingen politiker kommer unna en prioritering her.

Noen fristes kanskje av tanken på å nekte private sykehus som Aleris å tilby medisiner og behandling, med begrunnelsen at de som har råd ikke skal få bedre behandling enn andre. Men en «alle skal ha det like dårlig»-argumentasjon vil være uendelig upopulært, og med god grunn. Nordmenn er blitt vant til sine private alternativ og prioriterer å bruke egne penger på helse.

Les også

Det utføres for mange helseundersøkelser av friske personer | Helene Skjeggestad

Må påvirke det vi kan påvirke

Det er lett å bli motløs, for her står dilemmaene i kø. Todelingen er kommet for å bli, men må ikke være så sterk som den er nå. Det må være et minimum at behandlingen på norske sykehus er så lik som mulig for de ulike pasientene. Prosedyrer og trinn i behandlingen må utformes på en måte som ikke i seg selv skaper skiller. Informasjon om muligheter må være like tilgjengelig for alle. Pakkeforløpet for kreft, som har vært en suksess, kan utvides til å inkludere utprøvende behandling for aktuelle pasientgrupper. Overlates de til seg selv i den fasen av sykdommen, blir veien videre i for stor grad avgjort av ressurser og flaks.

Det er et prioritert arbeid å sørge for at de mest avanserte medisinene blir billigere, og mer tilgjengelig, raskere. I 2015 vedtok Nordisk Ministerråd at de nordiske landene bør slå seg sammen i forhandlingene med produsentene og slik styrke sin forhandlingsposisjon.

Kanskje får vi en diskusjon om egenandeler, med utgangspunkt i at det for mange pasienter er bedre å betale litt og få medisin, enn å ikke få medisin i det hele tatt.

Det todelte helsevesenet krever politikere som orker å forholde seg til lange lister med dilemmaer. For her finnes ingen mirakelkur.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Sykehus
  3. Screening
  4. Kreft
  5. Brystkreft
  6. Pakkeforløp
  7. Bent Høie

Kommentar Trine Eilertsen

  1. KOMMENTAR

    En hyllest til Utredningsinstruksen

  2. KOMMENTAR

    Politikk handler også om å holde seg for nesen når det trengs

  3. KOMMENTAR

    Erna Solberg nevnte ikke de andre med ett ord

  4. KOMMENTAR

    Siv Jensen trakk teppet bort under SSB-sjefen

  5. KOMMENTAR

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  6. KOMMENTAR

    Eilertsen: Kun Frp kommer styrket ut av denne krisen