Kommentar

Med vrangsiden ut

  • Heidi Borud

Hvorfor er det for tiden en renessanse for strikking? Hva sier den økende interessen for håndarbeid og brukskunst om tiden vi lever i? Heidi Borud

Morgenbladet har bedt Espen Søbye anmelde strikkebøker. Sjelden har jeg lest bokanmeldelser med så mye gift mellom linjene, og så mange fordommer mot kvinner som strikker.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Heidi Borud, journalist Signe Dons

Espen Søbye er filosof av utdannelse, og en bokanmelder jeg jevnlig leser i Morgenbladet. Over en dobbeltside tar han for seg 9 av 50 strikkebøker som utkom i fjor.Han viser med all tydelighet at han har store problemer med å forholde seg til at moderne, velutdannede kvinner spiller på flere strenger. At vi både kjøper strikkebøker, skjønnlitteratur, kunsthistorie og filosofi.

Hvorfor er det for tiden en renessanse for strikking? Hva sier den økende interessen for håndarbeid og brukskunst om tiden vi lever i? Heidi Borud

Søbye legger for dagen en tydelig nedvurdering av kvinnelige uttrykksformer. Hvordan er det mulig å lire av seg så mange hatske utfall i en bokanmeldelse? Særlig mot «strikkedronningen» Dorthe Skappel, men også generelt mot kvinner som strikker. Man kan knapt kalle teksten en bokanmeldelse, og man burde forventet en større genrebevissthet. Søbye skriver for eksempel dette om Skappel:

«Hun har all grunn til å smile. I sin forvandling fra Norges «pin up» nummer én til landets strikkedronning, selveste «fru pins up» som det heter i Søstrene Sandviks Rett på tråden, har Dorthe Skappel fått i alle poser og sekker og sokker: Hun smiler overbærende til Myrdalenes tese, lurer unge kvinner til å kle seg i sekkegenser – der hun selv foretrakk ettersittende badedrakter – alt mens kroner ruller inn på kontoen hennes for hver maske Norges kvinner strikker.»

Hører dette hjemme i en bokanmeldelse? Søbye synes tydeligvis det.

Dorthe Skappels strikkebøker selger godt. Det er det ikke alle menn som liker. Cappelen Damm

Urkvinnelig og ubevisst?

Mer interessant er det selvfølgelig å forsøke å forstå hvorfor strikking og annet håndarbeid opplever en renessanse. Hva sier den økende interessen for håndarbeid og brukskunst om tiden vi lever i? Håndarbeid handler både om minner og spor, om tradisjon og overlevering. Strikking og broderi forteller historier om hverdagsliv, makt og status, og oppleves kanskje fortsatt som noe urkvinnelig.

For å komme til bunns i hvorfor kvinner strikker, må man ifølge Søbye søke svar hos psykoanalysens far, Sigmund Freud, og hans lære om det ubevisste. Søbye skriver: «For å undersøke dem (strikkebøkene, red.anmerk.) var det nødvendig å ta i bruk de delene av bevisstheten som Freud mente at overjeget hadde lyst i bann. Undersøkelsen tyder på at strikkebøkene danner en hovedbestanddel i en drabelig strid om hva slags kvinneideal som skal gjelde i Norge snart to tiår inn i det 21. århundre».

Strikking handler om tradisjoner og gjenbruk. Mariusgenseren holder seg fra generasjon til generasjon. Heidi Borud

Kunst og håndarbeid

I fjor var det flere kunstutstillinger som tematiserte noe av dette. Forfatteren Vigdis Hjorth stilte ut egne broderier på Blaafarveværket på Modum, og hun åpnet den store utstillingen Nålens øye i Kunstindustrimuseet, som tok for seg broderiet i samtidskunsten – både som kunstnerisk uttrykk og som tradisjonell kvinnesyssel som opp igjennom generasjoner har vært en måte å uttrykke seg på. Hjorth er opptatt av håndarbeidets betydning og i forbindelse med utstillingen uttalte hun til Aftenposten:

«â€” I en veldig rastløs og foranderlig verden er broderiet noe meditativt, langsomt og varig og det har vi behov for i dag. Broderi og søm – ikke minst det å reparerer klær, sy og lappe ting sammen pent – er også en motvekt til en ekstrem forbrukskultur. Det er gjenbruk.»

Jeg tror Hjorth har mye rett. Flere forfattere og feminister har uttalt seg i lignende retning, blant annet danske Suzanne Brøgger og Jette Kaarsbøl.

Torsdag åpner utstillingen Pottery is back i Kunstnerforbundet, som nettopp tematiserer renessansen for en annen kvinnesyssel: keramikken. Det er bare å glede seg. Den nedvurderingen av kvinnelige uttrykksformer som Espen Søbye gir uttrykk for er passé. Kvinner anno 2016 vet bedre.

Kunst og kulturinteressert og lurer på hva som skjer i 2016:

Les også

Kunsthøydepunkter i kø i 2016

Les intervjuet med Tone Hansen:

Les også

Ny kulturrådsleder vil ha flere ideologiske kamper

Les om utstillingen i galleri Norske Grafikere:

  1. Les også

    Den livsviktige reisen

Håndarbeid handler både om minner og spor, om tradisjon og overlevering. Strikking og broderi forteller historier om hverdagsliv, makt og status, og oppleves kanskje fortsatt som noe urkvinnelig. Heidi Borud

Dorthe Skappels strikkebøker selger godt. Det er det ikke alle menn som liker. Cappelen Damm

Strikking handler om tradisjoner og gjenbruk. Mariusgenseren holder seg fra generasjon til generasjon. Heidi Borud

Forfatteren og filosofen Espen Søbye skjønner ikke at norske kvinner har tid til å strikke, og har gjort et dypdykk i et utvalg strikkebøker for Morgenbladet.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Bokanmeldelse
  3. Bøker

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset

  2. KOMMENTAR

    Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset

  3. KOMMENTAR

    Healing virker! Helbredelse er ekte! Mirakler finnes! | Ingeborg Senneset

  4. KOMMENTAR

    På en søndag: La oss snakke om frihet | Per Edgar Kokkvold

  5. KOMMENTAR

    Vanlige folk er begynt å ta til motmæle når forfattere turer frem

  6. KOMMENTAR

    Virkelig? Vet ikke Frogner-folk sitt eget beste? | Andreas Slettholm