Kommentar

Utfordrer forståelsen av menneskerettigheter | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

Staten har anket tingrettens dom om at Anders Behring Breiviks menneskerettigheter er krenket. Her føres Breivik ut av rettssalen i Skien fengsel da tingrettsbehandlingen var over. Foto: Lise Aserud/NTB scanpix

Terroristens mentale sårbarhet blir et tema i lagmannsretten. Det kan undergrave Breiviks selvbilde som en sterk, militant ideolog.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Etter rettens syn har imidlertid de sikkerhetsmessige aspektene tatt overhånd ved fastleggingen av Breiviks soningsregime.»

I denne ene setningen oppsummerer tingretten sine vurderinger og legger premissene for sin dom: Anders Behring Breivik soner under forhold som innebærer «umenneskelig behandling» etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Dette er også setningen Regjeringsadvokaten trekker frem i sin ankeerklæring og erklærer seg grunnleggende uenig i. Statens syn er at soningsforholdene fra første stund har vært forsvarlige og humane. Tirsdag begynner ankesaken.

Undrer seg

Mange stiller seg undrende til hvordan det kunne ha seg at staten ble dømt for å ha krenket Breiviks menneskerettigheter.

Er det egentlig mulig å legge for stor vekt på sikkerheten der 22. juli-terroristen sitter fengslet?

Han drepte 77 mennesker, de aller fleste ungdommer, i en omhyggelig planlagt terroraksjon. Han har aldri angret, det eneste han har beklaget er at han ikke klarte å ta livet av flere. Under forberedelsene viste han en enestående evne til å skjule sine hensikter og opptre fordekt. Perioden etterpå, fengselsoppholdet, omtaler han i manifestet sitt som en ny fase, der det gjelder å utnytte propagandaeffekten av det han har gjort. Å rømme vil bane vei for det han kaller en «bonusoperasjon.»

Les også

Staten led nederlag mot terroristen i første runde. Disse spørsmålene blir viktigst i ankesaken

Absolutt regel

EMKs artikkel 3 lyder slik:

«Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Regelen er absolutt. Den trekker en grense for de tiltak staten kan iverksette mot en person, uansett hvem han er og hva han har gjort. Hvor grensen går, må utledes av en etter hvert ganske omfattende rettspraksis ved Den europeiske menneskerettsdomstolen. (EMD)

Tingretten mener kriminalomsorgen har overskredet grensen. Ikke på grunn av Breiviks fysiske soningsforhold, siden han disponerer tre ganske velutstyrte celler med direkte tilfang av dagslys og har tilgang til TV, bøker, aviser og treningsapparater. Det er graden av isolasjon tingretten slår ned på, særlig det at han ikke har noen kontakt med andre fanger.

Regjeringsadvokaten er sterkt uenig. I juridisk uangripelig språkdrakt fremføres noe som i realiteten er en ren slakt av dommen. «Terskelen er lagt for lavt», «reflekterer ikke det totale bevisbildet», «misforstått sentrale elementer i tolkingen av rettstilstanden», «lite treffende», «misforståelse», «konklusjonen fremstår som delvis løsrevet fra de kriterier EMD selv har angitt…» Dette er karakteristikker som går igjen i ankeerklæringen.

Noe er tingretten og staten enig om. Å sone på avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå slik Breivik gjør, innebærer ikke i seg selv noe konvensjonsbrudd. De fysiske soningsforholdene, tiltakenes varighet, mulige skadevirkninger, graden av isolasjon – alt teller i den helhetsvurderingen som avgjør om menneskerettighetene er krenket.

Ikke tilleggstraff

Soningsregimet kan ikke være en tilleggsstraff. Det må begrunnes i aktuell risiko. Derfor sto spørsmålet om hvor farlig Breivik er sentralt under tingrettsbehandlingen. Det vil det gjøre også i lagmannsretten de kommende dagene.

Breiviks egen posisjon er paradoksal. Før og under straffesaken gjorde han sitt ytterste for å blankpusse bildet av seg selv som en rasjonell politisk ideolog og militant nasjonalist, en soldat med et oppdrag på vegne av sitt folk. Han ønsket fremfor alt å kvitte seg med stemplet det første sakkyndig-teamet ga ham som paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig.

Denne selvfremstillingen har han ikke bare opprettholdt, men prøvd å forsterke etter at han ble dømt. Men dermed gir han også kriminalomsorgen sterke argumenter for å opprettholde et strengt soningsregime. Hvis han var farlig før, så er han like farlig nå.

Mental sårbarhet

Debatten om Breiviks tilregnelighet ble langt på vei lagt død da straffesaken var over og han ble dømt til forvaring. Det betyr ikke at han er frisk i betydningen diagnosefri.

Det andre sakkyndig-teamet konkluderte med at han lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser. De mener Breivik er et særtilfelle som utfordrer gjeldende klassifikasjonssystemer og forståelsesmodeller, særlig når det gjelder grensen mellom realitetsbrist og politisk fanatisme.

Breiviks prosessfullmektig Øystein Storrvik legger vekt på det han kaller Breiviks «mentale sårbarhet» og mener kriminalomsorgen må se hen til dette når soningsregimet fastlegges.

Storrviks oppgave er krevende. Jo sterkere den mentale sårbarheten understrekes, jo vanskeligere kan det bli å opprettholde bildet av den sterke og rasjonelle nasjonalisten som hans klient ønsker å fremstå som.

Om staten har krenket Breiviks menneskerettigheter er et spørsmål som i høyeste grad fortjener ny behandling i lagmannsretten. Men også i denne fasen av saken er det vanskelig å legge bak seg gåten Anders Behring Breivik, og den eksplosive kombinasjonen av galskap og ondskap som fikk slike forferdelige konsekvenser 22. juli 2011.

  • Interessert i mer om 22. juli-saken? Denne kommentaren skrev jeg da Breiviks far utga sin bok om sitt forhold til sønnen.
  • Her grunngir sjefredaktør Espen Egil Hansen hvorfor vi fortsatt vier Breivk-saken oppmerksomhet. Artikkelen ble skrevet i forkant av tingrettsbehandlingen av Breiviks sivile søksmål mot staten.

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten
  2. 22. juli
  3. Anders Behring Breivik
  4. Menneskerettigheter

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  6. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik