Kommentar

Tyrkia er en hodepine Europa ikke kan kvitte seg med | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

President Tayyip Erdogan ankommer en stor seremoni i anledning Tyrkias nasjonaldag 29. oktober. Foto: UMIT BEKTAS /X90076

Et gammelt spørsmål som nå stilles med ny styrke: Hvor går Tyrkia?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

President Tayyip Erdogan fortsetter sine utrenskninger med hard hånd. Tidligere denne uken fikk nesten15.000 personer sparken.

Offiserer, politifolk, skatteinspektører, leger, ingeniører, sykepleiere og jordmødre – ingen yrkesgrupper slipper unna, ifølge Reuters. Erdogan er fast bestemt på å luke ut alle de hevder har forbindelser til organisasjoner som de mener undergraver statens sikkerhet.

Unntakslovene som gir regjeringen vide fullmakter, ble fornyet i oktober. Over 125.000 personer har til nå mistet jobben eller er suspendert etter det mislykte kuppforsøket i juli. Ca 36.000 er fengslet og venter på rettssak.

Erdogan utnytter unntakslovene til å ta et knallhardt oppgjør med sine motstandere. Fremste skyteskive er den religiøse lederen Fetullah Gülen og hans bevegelse. Gülen var tidligere en alliert av Erdogan, men omtales nå som terrorist og er pekt ut som hjernen bak kuppforsøket i sommer.

Stigende uro

EU-parlamentet ba torsdag om at EUs medlemskapsforhandlinger med Tyrkia legges på is. Et tydelig signal om uro selv om vedtaket ikke er bindene for EU-kommisjonen.

En fersk rapport fra kommisjonen tegner et dystert bilde av menneskerettssituasjonen. Særlig tilbakeslagene for ytringsfriheten gir grunn til alvorlig bekymring. EU-kommisjonen advarer i sterke ordelag mot at nasjonalforsamlingen kan komme til å behandle et forslag om å gjeninnføre dødsstraff.

Rapporten forsurer forholdet mellom EU og Tyrkia. Erdogan gikk for noen dager siden knallhardt ut mot EU-parlamentets president Martin Schulz som i et avisintervju har sagt at EU bør vurdere økonomiske sanksjoner som svar på menneskerettsbruddene i månedene etter kuppforsøket.

Hvor går Tyrkia?

Spørsmålet er gammelt, men stilles med ny styrke nå: Hvor går Tyrkia?

For snart 18 år siden, i 1999, fikk Tyrkia status som kandidatland for EU-medlemskap. Forhandlinger om medlemskap har pågått siden 2005.

Nå kan det gå mot et gjensidig brudd. Hvis Tyrkia virkelig gjeninnfører dødsstraff, setter det en effektiv stopper for medlemsskapsforhandlingene. Men tyrkerne kan selv velge å vende EU ryggen før man kommer så langt.

«Vi ønsker ikke EU-medlemskap for en hver pris. Hvorfor kan ikke Tyrkia bli med i Shanghai-gruppen?», sa Erodogan til tyrkiske medier på flyet hjem fra et besøk i Pakistan og Usbekistan sist helg.

Shanghai-gruppen er en regional sikkerhetsorganisasjon der Kina, Russland, Kazakhstan, Usbekistan, Kirgisistan og Tadsjikistan er med.  Organisasjonen ble dannet i 2001, blant annet for å bekjempe radikal islamisme og demme opp for narkosmugling fra Afghanistan.

Politisk markering

Shanghai-gruppen fremstår ikke som noe reelt alternativ til EU. Men som politisk markering vekker Erdogans uttalelse oppsikt. Vi trenger ikke Europa, vi må ikke se vestover, er budskapet.

Med god grunn lurer mange på om partene egentlig har ment alvor med forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap. Er målet full medlemskap? For Brussel? For Ankara?

Svaret kan være at prosessen har vært et mål i seg selv. Forhandlingene har sørget for Tyrkia har forholdt seg til standarder og verdier som EU bygger på. For reformkrefter i Tyrkia har prosessen vært en brekkstang for modernisering av landet.

Denne utviklingen kan nå ha kommet til veis ende. Neste år er det duket for folkeavstemning om grunnlovsreformer som kan bane vei for sterk presidentmakt og mange år med Erodgan ved roret. Det kan også bli en folkeavstemning om forholdet til EU. Utfallet kan bli en tyrkisk variant av Brexit: utmelding av den prosessen som i mange år har vært det viktigste formelle bindeleddet mellom Tyrkia og Europa.

Fortsatt stram line

Resultatet blir større usikkerhet, samtidig som EU må balansere på stram line i forholdet til Ankara. Kanskje tre millioner syriske flyktninger oppholder seg nå i Tyrkia. EU trenger Ankaras hjelp for å holde migrantstrømmene under kontroll.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreket at Tyrkia er opptatt av å være en sterk NATO-alliert da han møtte tyrkiske ledere i Istanbul for få dager siden. Men kommentarene hans bar preg av et ønske om ikke å tråkke tyrkerne mer på tærne enn strengt nødvendig.

Da han møtte Erdogan i vår, understreket han at NATO er grunnlagt på verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Etter det siste besøket var han i et intervju med VG mer opptatt av at det er Europarådet som fører dialogen med Tyrkia om slike spørsmål.

Den tiden da Tyrkia fremsto som et forbilde, en demokratisk, moderat muslimsk stat i en region herjet av krig, krise og religiøs fanatisme, er defintivt over. Samtidig står landet midt i det geopolitiske veikrysset og påvirker utfordringer som angår hele Europa, med sitt naboskap til Syria og Irak, i kampen mot terror og gjennom sitt forhold til Putins Russland.

Tyrkia er blitt en hodepine hverken EU eller NATO kan kvitte seg med.

  1. Les også

    Flere saker om om utviklingen i Tyrkia:

  2. Les også

    Stevnemøtet i Istanbul får Vesten til å svette. Putin og Erdogan lover tettere samarbeid.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. EU
  3. Nato

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Trump får mye oppmerksomhet, men er langt ifra den vanskeligste gjesten på dagens NATO-toppmøte

  2. VERDEN
    Publisert:

    Tyrkia holder storslått markering på årsdagen for mislykket kupp

  3. VERDEN
    Publisert:

    Slik begrunner Tyrkias ambassadør at 50.000 er arrestert etter kuppforsøket

  4. VERDEN
    Publisert:

    Tyrkiske NATO-offiserer har søkt asyl

  5. VERDEN
    Publisert:

    Erdogan truer med å halshugge kuppmakere

  6. VERDEN
    Publisert:

    EU ber om uavhengig gransking av folkeavstemningen i Tyrkia