Kommentar

Nei, kampsaken din skal ikke være pensum i skolen | Helene Skjeggestad

I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt.

Gode musikalske innspillinger, forfatteren Vidar Sandbeck og turn (her representert ved verdensstjernen Simone Biles) er noen forslag fra det siste året til hva som bør bli pensum i norsk skole. Ulrichsen, Rolf Chr. / REBECCA BLACKWELL / TT / NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

– Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen.

– Turn burde vært pensum i skolen.

– Sarpsborgs historie burde vært pensum i skolen.

– Vidar Sandbeck burde vært pensum i skolen.

– Forsvarets musikkorps Nord-Norge (FMKN) innspilling av «Battle of Narvik» burde vært pensum i skolen.

Dette er setninger hentet fra nyhetssaker i mediearkivet Atekst det siste året. Med fare for å tråkke på tær: Nei, hver lille kampsak skal ikke være pensum i norsk skole.

For det første er selve formuleringen upresis. De sier «pensum», men mener nok egentlig læreplanen.

Pensum kan variere fra skole til skole, og det er i stor grad opp til hver enkelt lærer og skoleledelse å bestemme hvordan elevene skal nå kompetansemålene i læreplanen.

Å håpe på at noen sentralt bestemmer at alle elever skal ha påskelabyrinten som obligatorisk pensum, er dermed urealistisk – på så mange plan.

En enkel løsning

Så kan man selvfølgelig legge godviljen til og forstå hensikten bak uttalelsene. Mye er sagt med et glimt i øyet for å få frem et større poeng: Dette er så bra at «alle» bør bli eksponert for det.

En kan si at å bli en del av læreplanen, er den ultimate anerkjennelsen av en saks vesentlighet. Og, som eksemplene ovenfor viser, det finnes ingen grenser for saker noen mener skolen skal ta ansvar for.

Det er problematisk i seg selv all den tid det selvfølgelig finnes grenser for hva skolen skal drive med. Dessverre er det litt for fristende å peke på skolen hvis man mangler gode svar på problemer.

Det burde jeg vite. Selv har jeg skrevet at psykisk helse er en oppgave for skoleverket og burde bli et eget fag. Det jeg egentlig mener, er at det er frustrerende å se hvordan et generelt lavt kunnskapsnivå om lettere psykiske plager fører til at mange lider unødvendig og blir mer syke enn de trenger å være. Om de får denne kunnskapen gjennom foreldre, venner, helsevesen eller skolen, er meg likegyldig.

  • Kommentar: Problemet er ikke at ungdom har bedt om for mye oppmerksomhet. Problemet er at de har fått for lite respons.

Men det var for meg, som for mange andre i andre tilfeller, mye lettere å vise handlekraft ved å slenge på et «få det inn i skolen».

Dessverre er det en falsk handlekraft som i 99 av 100 tilfeller ikke fører frem. I tillegg viser floskelen en total mangel på forståelse for hvordan skolen fungerer.

Fag – fordypning – forståelse

Det gjenværende tilfellet, altså når det er riktig å snakke om hva som skal være felles i skolen, er aktuelt nå.

Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang. Utgangspunktet er at læreplanene nå er altfor omfattende. For mange kompetansemål har gjort at elevene har lært litt for lite om litt for mye.

Litt som journalister, om man vil.

Nå skal læreplanene slankes, og debatten fremover kommer ikke til å handle om hva som skal inn i skolen, men hva som skal ut.

Det blir en interessant øvelse.

Det er ikke gøy å være den som må fortelle biologentusiaster at fotosyntesen ikke skal være på læreplanen. Eller at urfolks rettigheter skal strykes.

Lykke til, den som får den oppgaven.

Dannelsesoppdrag

Som en del av fornyelsen, ble også læreplanverkets nye generelle del for kort tid siden sendt ut på høring. Den beskriver de verdiene og det grunnsynet som skal gjennomsyre alt som skjer i skolen.

Det er liten tvil om at det er et stort engasjement rundt verdiene i skolen. Tenk bare på den siste ukens debatt rundt K-en i KRLE-faget.

De som er bekymret for skolens verdimessige grunnlag, burde ta turen til Samfunnssalen i Oslo på onsdag på den femte og siste regionale høringen om skolens dannelsesoppdrag.

Jeg drister meg likevel til den spådommen at det neppe blir like mye omtale av høringskonferansen som det har vært av Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om KRLE-faget.

Dybde

Det blir nok først virkelig bråk når selve læreplanene skal utformes. For ikke å snakke om når de skal tas i bruk i 2020.

Da synker alvoret inn, enten man vil eller ei: Læreplanen kan ikke være middelet for å oppnå seier i hver minste lille kampsak. Nå er det flere kampsaker som skal ut av enn inn i skolen.

Bakgrunnen er det nye moteordet dybdelæring.

Dybdelæring er noe så logisk som at det er bedre å lære noe grundig, med god forståelse og overføringsverdi, istedenfor å haste gjennom tema etter tema. Når verden forandrer seg så raskt som den gjør nå, er det avgjørende hvordan eleven lærer å lære.

Et eksempel er hvordan et begrep som «falske nyheter» kan gå fra å være ukjent, til å bli brukt i annenhver setning, til å bli upresist og avleggs på et halvt år. I fremtiden vil det handle mer om å lære eleven å håndtere og forstå en slik utvikling, enn å kunne ramse opp fakta ved hvert enkelt fenomen.

Men da må altså mye ut av læreplanene. Det er bare å forberede seg.

Debatteknikken «å be for sin syke mor» kan for eksempel bli pensum i norsk skole?

Eller kanskje ikke.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer av Helene Skjeggestad

  1. Les også

    Ungdomstiden er ikke en sykdom | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet | Helene Skjeggestad

  3. Les også

    Russere flest vil gå videre etter terroren i St. Petersburg. Og de gjør det ved å følge «den sterke mann». | Helene Skjeggestad

  4. Les også

    Norge kan ikke kjøpe seg ut av ensomheten | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Kommentar Helene Skjeggestad
  2. Falske nyheter
  3. Skole
  4. Skolepolitikk
  5. Helene Skjeggestad

Kommentar Helene Skjeggestad

  1. KOMMENTAR

    «Velkommen til de sommerlige sensurleker!»

  2. KOMMENTAR

    « Nå blir «nei» det viktigste ordet for skolen »

  3. KOMMENTAR

    «Sett flomlyset på seksåringene»

  4. KOMMENTAR

    «Lærere klager mye. Det har de god grunn til. »

  5. KOMMENTAR

    «Den moderne og uavhengige kvinnen blir også slått.»

  6. KOMMENTAR

    Nok er nok. På tide å teste ut senere skolestart for gutter. | Helene Skjeggestad