Kommentar

Krekar og alle de andre

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

- Det frister å spørre: Hva hjelper det å være en godt integrert, høyt utdannet og moderne norsk minoritetsborger når du stadig, med urette, blir identifisert med meningene til mullah Krekar, Arfan Bhatti og Moyheldeen Mohammed?, skriver Knut Olav Åmås. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN

Hvilke felles verdier skal det nye Norge egentlig bygge på? Svaret forsvinner lett i alt ståket rundt trusselmaskinen og fundamentalisten mullah Krekar.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er slutten av en uke jeg tipper har vært frustrerende for en del norske muslimer. Det de prøver å bygge opp, ramler uvegerlig litt sammen når islam blir identifisert bare med vold og ekstremisme. Slik sett har det vært en trist uke for Ali og Fatima. Først ble mullah Krekar dømt til fem års fengsel for drapstrusler, så ble han arrestert. "Ikke skyld på islam!" ropte Krekar da politiet førte ham bort.

Et paradoksalt ønske fra en person som har gjort mer skade for islam i Norge enn noen annen. Mens adskillige norske muslimer ser på Krekar som en klovn, betrakter mange majoritetsnordmenn ham som en erkemuslim.

Det frister å spørre: Hva hjelper det å være en godt integrert, høyt utdannet og moderne norsk minoritetsborger når du stadig, med urette, blir identifisert med meningene til mullah Krekar, Arfan Bhatti og Moyheldeen Mohammed?

Ekstremisters innflytelse

Boken som samfunnsdebattant og høyskolelærer Lars Gule har utgitt denne uken handler nettopp om hvordan vi i praksis kan redusere ekstremisters innflytelse. Gule skriver mest om samfunnsdebatt og behov for "mer kunnskap". Men det vil nok alltid eksistere holdninger mange hater, til tross for at all tenkelig kunnskap måtte være tilgjengelig. Ja, destruktive ideologier lever sitt liv uavhengig av alle gode viljer og alle korrekte holdninger.

Boken Ekstremismens kjennetegn kan likevel bli nyttig etter terrorhandlingene 22. juli, i en situasjon der islamistisk terrorisme de siste årene er avverget i Danmark, Sverige og Norge. Styrket politiinnsats, sterkere offentlig sikkerhet og mindre naivitet overfor krefter med terrorpotensial, er nok viktigere virkemidler enn "mer kunnskap".

Tegning fra dagens avis. Foto: INGE GRØDUM

Mangfold og motsetningerKarikaturstriden brakte frem mange nye stemmer som har synliggjort både mangfold og motsetninger. Den har også formet en rekke liberale, moderate, sekulære, kulturelle og "demokratiske muslimer", som de kaller seg i Danmark. Det sier litt om deres pressede situasjon at de må bruke et slikt adjektiv for å understreke at de følger samfunnets spilleregler.

I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen ha innvandrerbakgrunn i 2040. Da trenger vi å snakke mer om "tørre" temaer som utdannelse, deltagelse i arbeidsliv, bostruktur og strukturell diskriminering. Fortsatt trenger vi i høy grad verdidiskusjonene, bare de blir bredere enn religion og hodeplagg.

For det å forme det nye Norge handler om mer. Veldig mye mer.

Hvilket verdigrunnlag?

Mest påtrengende er et ganske omfattende spørsmål: Hva slags tydelige fellesverdier skal Norge bygge på når landet nå blir stadig mer mangfoldig?

Jakten på det felles verdigrunnlaget var tema for et intenst seminar hos organisasjonen LIM (likestilling, integrering, mangfold) torsdag kveld. Der ble det lagt frem en interessant rapport om "Hvordan fremme felles verdier?", basert ikke minst på en undersøkelse foretatt av Heidi Helene Sveen blant åtte organisasjoner i sivilsamfunnet som arbeider med integrering og religion. Rapporten er god, men stiller flere spørsmål enn den svarer på, og fremtiden formes i daglig praksis på skolen og arbeidsplassen, ikke i seminarrommene.

Kollektiv versus individ

Like viktig er skjæringspunktet mellom religion og individ: Hege Storhaug i Human Rights Service har rett når hun hevder at konformitetstvang i religionene bør bekjempes. Det er imidlertid vanskelig i praksis, fordi det står en helt sentral kamp i dag mellom en kollektivistisk, tradisjonell tenkning og en individualistisk, moderne. Den førstnevnte dominerer i mange religiøse miljøer. Likevel er kampen viktig. Ikke la marginale grupper bli toneangivende, og ikke tillat religiøse symboler når mennesker skal utøve offentlig makt. Det fremmedgjør mange borgere.

Norsk integreringspolitikk har i lange perioder vært preget av et sterkt ønske om å gi grupper rettigheter. Slik tenkning fører bare til styrking av parallellsamfunn og "ghettoer". Det er individer med universelle rettigheter som trenger beskyttelse for å sikre frihet og verdighet.

I stedet for å dyrke og understreke ulikhetene, må norsk integreringspolitikk nå snarere legge større vekt på å binde sammen og dyrke likheter. Det kan blant annet skje ved å gi offentlig støtte til brede, inkluderende fellesarenaer fremfor til organisasjoner som driver på hver for seg, gruppe for gruppe

Alltid likebehandling

Skolen som formidler av felles samfunnsverdier er uunnværlig. Da må den være preget av minst mulig segregering og færrest mulig særkrav. Lær av pionérlæreren Unni Helland på Fjell skole i Drammen: Insister på konsekvent likebehandling og like krav til alle i klassene, uavhengig av religion, kjønn og andre faktorer.

Det sivile samfunnet — organisasjonene og frivilligheten - kan definitivt også spille en større rolle i integreringspolitikken. Foreløpig er etniske minoriteters deltagelse meget svak. Men å få til endringer tar tid.

Identitet i endring

Det er lett å betrakte utenriksminister Jonas Gahr Støres begrep "det nye norske vi" som en platt klisjé. Men nei, det er virkelighet. Norsk identitet er i endring, og dette er noe som skaper frykt og motstand.

Mullah Krekar og hans steinkastende støttespillere er uansett ikke fremtiden for det muslimske Norge. Det er heller den helt vanlige muslimske nordmann, Ali og Fatima. De som er med på å videreutvikle Norge skritt for skritt. De kan ikke minst hjelpe til å styrke de fellesverdiene som kan "lime" miljøer og sektorer i et land sammen, til et samfunn.

Sannsynlig og forhåpentlig setter den stillferdige normaliteten i lengden sterkere spor etter seg enn den rabiate fundamentalismen som har stjålet showet denne uken.

knut.olav.amas@aftenposten.no

twitter.com/KnutOlavAmas

Les også

  1. Anker fengslingen av Krekar

  2. Krekar-venner oppfordrer til protester mot Norge

  3. Krekar – nå igjen

  4. Mullah Krekar varetektsfengslet i åtte uker

Les mer om

  1. Kultur