Kommentar

Å hoppe etter Humlegård | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Hun har lovet å være lyttende. En floskel, men nødvendig, mener Andreas Slettholm. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I dag overtar Benedicte Bjørnland som politidirektør. Og politireformens redningskvinne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke en organisasjon i toppform den tidligere PST-sjefen i dag får ansvaret for.

En politireform som tærer på kreftene, og som fotfolket later til å ha mistet viljen til å være med på. En av politiets mest betrodde tjenestemenn, Eirik Jensen, står fortsatt tiltalt for narkotikasmugling og grov korrupsjon. Svaret på hvordan dette kunne skje i Oslo-politiet, er fortsatt helt i det blå. Et av direktoratets største prestisjeprosjekter – innføring av nasjonalt ID-kort og nye pass – er blitt et stadig utsatt kostnadssluk, og føyer seg inn i rekken av mislykkede storprosjekter.

Det hjelper heller ikke at Jøran Kallmyr fredag ble justisminister nummer åtte siden Bjørnlands forgjenger Odd Reidar Humlegård tiltrådte i 2012.

I motsetning til Humlegård har Benedicte Bjørnland ønsket seg jobben som politidirektør. Man må jo mistenke henne for å være en smule masochistisk anlagt.

En nødvendig floskel

Bjørnland har i hvert fall vært en godt likt leder. Hun beskrives som «en hard negl» og er ikke redd for å fatte beslutninger. Hun vil hindre politikerne i å detaljstyre, samtidig som har hun har lovet å være en «lyttende» politidirektør.

Det siste er en floskel, selvsagt, men samtidig akkurat hva politietaten trenger. For de kritiske røstene hevder at Humlegård ikke hadde øret sitt tilstrekkelig nær grasrota. Det slår jo tilbake på ham at troen på politireformen er så liten blant de ansatte.

Han har ikke prioritert forankring og tilstedeværelse i egen organisasjon så høyt som han burde.

Les også

En «breial» eks-badebyråd og Liverpool-supporter fra Fræna: Dette er Jøran Kallmyr (Frp), Norges nyeste justisminister

Det ser ikke bra ut

Selvsagt blir ilandføringen av reformen, som fortsatt heter Nærpolitireformen selv om navnet er misvisende og en betydelig kilde til frustrasjon, Bjørnlands hovedoppgave.

Det ser ikke bra ut akkurat nå. Pilene har pekt i gal retning de siste par årene. Saksbehandlings- og responstid øker, etterforskningskapasiteten er dårligere. Men det viktigste vil være å snu den negative stemningen i etaten. Ingen reform kan lykkes uten at organisasjonen er med på notene.

Oppgaven er vanskelig, men ikke umulig. Det er også politifolk som opplever at informasjonsflyten er bedre, kvaliteten i etterforskningen er gått opp og de digitale verktøyene utrolig nok fungerer. Dessuten jobber tiden for Bjørnland.

Etter hvert vil forhåpentlig reformen sette seg, alle funksjoner være på plass og mindre av energien gå til selve omstillingen, mer til politiarbeid.

Les også

Hovedstadens politimester Hans Sverre Sjøvold blir ny PST-sjef

Foto: Marvin Halleraker. / e-mail

En premissleverandør

Humlegårds ettermæle som politidirektør vil avhenge av hvordan Bjørnland sluser reformen videre.

«Du får ikke ros underveis, men kanskje etterpå når flere ser hvor viktig den er», sa Humlegård da han gikk av før jul.

Det er fint å finne trøst i håpet om at ettertiden vil takke deg. Men når Humlegårds renommé er så sterkt knyttet til hvordan reformen lander, er det også fordi han var en av premissleverandørene for den.

Han satt i utvalget som utarbeidet grunnlagsdokumentet Politianalysen. Man kan spørre seg hvor lurt det er at den øverste ansvarlige for gjennomføringen selv har lagt prestisje i analysen bak. I hvert fall når det var snakk om såpass radikale endringer.

Det vakte en viss oppsikt da Humlegård omtalte reformen som «olympiske leker» i høyt ambisjonsnivå i 2017.

Han hadde nemlig ikke særlig mange forbehold to år tidligere, da reformen ble vedtatt. Da var det snarere «tidenes mulighet» til å utvikle norsk politi, og ambisjonsnivået var både «inspirerende» og «betryggende».

Nærmere OL enn betryggende

Sett fra 2019 er nok «olympiske leker»-sitatet det mest presise.

Rapport etter rapport har konkludert med at for mye skulle gjøres på én gang – strukturen skulle forandres, kvaliteten skulle løftes, de digitale verktøyene skulle innfases, ledelsen styrkes og det forebyggende arbeidet skulle omorganiseres.

Reformen er kommet klart lengst i den enkleste oppgaven, som er å endre strukturen. Tross alt kan politidistrikter slås sammen med et pennestrøk.

Har ikke samme eierskap

Det er et paradoks at også Benedicte Bjørnland satt i utvalget bak Politianalysen, som eneste politirepresentant foruten Humlegård. Altså vil de to politidirektørene som skal gjennomføre reformen, også ha utarbeidet premisset for den.

Men Bjørnland har ikke samme eierskap til alt som er skjedd siden. Det kan gjøre at hun i større grad er villig til å justere kursen, der det er mulig.

Politidirektoratets standardsvar om at kritikerne må ha is i magen begynner å bli forslitt. Det er tross alt snart fire år siden reformen ble vedtatt.

Selv store mengder is har det med å smelte til slutt.

Les mer om

  1. Andreas Slettholm
  2. Politiet
  3. Benedicte Bjørnland

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Under regjeringen Solberg har politiet blitt dyrere, mindre tilgjengelig og fått svekket evne til å oppklare kriminalitet

  2. NORGE

    Anbefaler å revurdere politireformen:

  3. A-MAGASINET

    Benedicte Bjørnland har sluttet i PST. Nå kan hun dele noen hemmeligheter.

  4. POLITIKK

    Ap trekker seg fra politireformen: Sp jubler, og regjeringen rister på hodet.

  5. DEBATT

    Det er utenfor politiets mandat å mene noe om hvor mye rusbruk samfunnet tåler

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. desember