Vin eller forsvinn! | Joacim Lund

Det er mye alkohol involvert når Trump og Macron barker sammen i julebordsesongen.

Det er noe komisk stereotypt over den pågående konflikten mellom Macron og Trump. Den kunne vært en historie i et Donald Duck-blad fra pre-globaliserings-tiden. Lidenskapelige franskmenn stikker baguetter i hjulene for amerikanske teknologiselskaper, og den amerikanske presidenten truer med å hevne seg med 100 prosent toll på franske viner og illeluktende oster.

Humre, humre.

De franske vinbøndene synes imidlertid ikke det er morsomt.

Pengene renner ut

For to uker siden var jeg i det franske vindistriktet Alsace og snakket med vinbønder der. Da hadde USA allerede innført 25 prosent straffetoll, og salget hadde sunket som en stein. Dersom tollen økes til 100 prosent, kan en jo bare forestille seg hva det vil gjøre med amerikanernes kjøpevilje.

Franskmennene lager god vin, for all del. Champagne, Bordeaux, Burgund, Loire, Rhône og nevnte Alsace regnes alle som noen av verdens beste vinområder. Men de er ikke de eneste. Blant annet har USA selv en formidabel vinproduksjon, målt i både volum og kvalitet. Amerikanerne kommer ikke til å drikke en dråpe fransk vin før prisene faller igjen.

Men Macron viker ikke blikket.

Handler om Apple, Google og Facebook

Macron er bekymret for det de fleste statsledere og næringslivstopper i verden er bekymret for nå til dags: Hvordan i huleste skal en nasjon klare å få inn skatteinntekter i den digitale økonomien? Det eksisterende skattesystemet baserer seg på fysisk tilstedeværelse, men de store teknologiselskapene er jo som regel basert et helt annet sted, som i Palo Alto, for eksempel, og kan dermed hente ut svimlende inntekter fra andre nasjoner uten å legge igjen mer enn lommerusk i skatter og avgifter.

For eksempel håvet Facebook og Google til sammen inn rundt 6 milliarder kroner i Norge i fjor, og skattet ca. 4 millioner. Det blir en skattesats på 0,06 prosent, noe konkurrerende virksomheter bare kan drømme om. Dermed er en inne i en ond sirkel der urimelige skattefordeler skaffer de amerikanske teknologiselskapene stadig større markedsandeler i stadig flere næringer.

Derfor føler Macron at han må gjøre noe, og innfører en skatt for selskaper som tjener mer enn 25 millioner euro i Frankrike og mer enn 750 millioner euro globalt. Det rammer blant andre de amerikanske teknologikolossene, og derfor er Trump forbannet.

Og det spørs om ikke Macrons skatteinitiativ er av den typen som virker som en god idé dypt nede i kveldens andre flaske pinot noir, men som bare fører til hodepine når det kommer til stykket.

Den utålmodige franskmannen

Nylig la OECD frem en skisse til et nytt, grunnleggende prinsipp for beskatning som ikke bygger på fysisk tilstedeværelse. I stedet skal avtalen rette seg mot konsumentrettede virksomheter, og beregne skatt ut fra hvor mye virksomhetene selger i markedene der kundene deres faktisk er.

Men det er bare en skisse.

Målet er at de mer enn 130 nasjonene som deltar i det såkalte inclusive framework-arbeidet i regi av OECD, skal slutte seg til avtalen når den er klar en gang mot slutten av 2020. Men selv da kan det ta noen år før hver enkelt nasjon har et fungerende nasjonalt regelverk.

Det kan med andre ord dreie seg om minst fem år før et godt, internasjonalt system for beskatning av den digitale økonomien er på plass. Fem år med skjev konkurranse og tapte inntekter.

Det er lett å forstå at Macron – og mange med ham – blir utålmodig.

Attendez!

Den norske skattedirektøren, Hans Christian Holte, leder samarbeidet mellom skattedirektørene i de 53 OECD/FTA-landene. Hans holdning er at et internasjonalt skattesystem tilpasset den digitale økonomien er den eneste vei til frelse, og at det akkurat nå foreligger en historisk mulighet til å få det på bena. I det perspektivet er nasjonale initiativer, som det franske, en av de største truslene mot en internasjonal avtale med bred oppslutning.

På den annen side har Macron hele tiden vært tydelig på at hans tross alt nokså moderate beskatning av de globale, digitale selskapene er midlertidig, og skal skrotes så snart en internasjonal avtale foreligger. Og Macron er i sin fulle rett, selvsagt, til å innføre skatter han mener er fornuftige i sitt eget land.

Eller, som skattedirektør Holte har uttrykt det: Enhver får bruke ventetiden som en selv vil.

Var jeg fransk vinbonde, ville jeg brukt ventetiden til et ekte kinderegg: Å styrte Champagne til den spruter ut av nesen.

Litt for å bli kvitt den, litt for moro skyld – og litt for å glemme.