Kommentar

Han var Caprinos Reodor Felgen

  • Per Haddal
    journalist
Der Ivo Caprino var idémakeren og motoren var Bjarne Sandemose (på bildet) den som ga ideene praktisk form og fant de tekniske løsningene.

Bjarne Sandemose var en av de store, stille i norsk film. Uten ham hadde ikke Flåklypa blitt den filmen den er.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nå er han gått bort i en alder av 89 år.

Det er ikke tilfeldig at Sandemose ble tildelt æres-Amanda sammen med Caprino. Duoen hadde samarbeidet siden debuten Tim og Tøffe i 1949.

Det var bare prisvinneren fra Venezia-festivalen i 1952, Veslefrikk med fela , som ikke Sandemose var med på av de eventyrlige filmene som ble skapt i filmatelieret på Snarøya.

Trollmennenes verksted der produserte Karius og Baktus og de mange Asbjørnsen og Moe-filmene. Samt mye annet, som Televimsen for NRK-Fjernsynet.

Det var ganske enkelt animasjonskunst i verdensklasse som dette tospannet av tusenkunstnere lekte frem med hardt arbeid.

Som pionerer og enstøinger. Caprino pleide å beskrive vennen og arbeidskameratens makeløse kapasitet slik: — Det vanskelige ordnes med en gang. Det umulige tar litt lengre tid.

Ga ideene form

Caprino var idémakeren og motoren mens Sandemose ga ideene praktisk form og fant de tekniske løsningene.

Han har gjort nesten alt tenkelig og mye utenkelig av praktisk art i atelieret, unntatt å fotografere og skrive manus.

Filminteressen gikk i retning av å lage ting og bygge dem opp etter spesielle ideer.

Utenlandske spesialeffektmakere lærte Bjarne aldri noe av, fortalte han da jeg hadde min gange i atelieret for å samle stoff til en biografi om Caprino.

— For jeg laget det bare slik det skulle være, det har jeg alltid gjort, som han sa, mer beskjedent enn det kunne virke.

Per Haddal, Aftenpostens mangeårige filmanmelder.

For å få fart på Flåklypa og levendegjøre Aukrusts bygdebarokke univers på film måtte duoen løse en rekke hittil ukjente tekniske problemer.Bjarne bygde en egen kameravogn for å følge Reodors og Blodstupmoens racerbiler, som han også bygde i ulike utgaver, og for å utløse det store «magasuget» i kinosalen.

Det skal være solgt noe slikt som fem millioner kinobilletter til filmen. Og mindre ble ikke oppmerksomheten da de hyret en italiensk karosserimaker til å bygge Il Tempo Gigante i full størrelse.

Lun og fredelig

Bjarne Sandemose var en fredelig og lunt menneske som skapte god stemning rundt seg.

Som eldste sønn av forfatteren Aksel kunne han likevel fortelle at faren hadde et vanskelig sinn og at oppveksten ikke var så lett.

Bjarne var forøvrig et oppkomme av historier om folk i norsk kunstliv, artige og pussige tildragelser hvor assosiasjonene fløt fritt og lett.

De godt broderte utlegninger var preget av den største sinnsro. Selv hevdet han med de troskyldigste øyne at han bare tilrettela historiene en smule: — Men alt har virkelig funnet sted.

Selvlært

Han var egentlig selvlært brukskunstner; Bjarne laget smykker og glasskunst, arbeidet som tinnsmed.

Før han begynte å arbeide på heltid med Caprino hadde han vært med på å lage en lang rekke spillefilmer med ulike regissører.

Man kan knapt lese stabslister fra 1950-tallets norske filmer uten å støte på Sandemose i ulike funksjoner, gjerne mange på en gang.

Sandemose var en av de store, stille i norsk film. Han var helt uunnværlig for den mer utadvendte Ivo. Og for et stort norsk filmeventyr. Men ville slike originale kunstnere ha vunnet plass i dagens norske film?

Les også

  1. Flåklypa-oppfinner er død

Les mer om

  1. Kultur