Kommentar

Gamergate: Sinte, unge menn

  • Jon Cato Lorentzen
    spillanmelder

En av aktivistene som har truet Anita Sarkeesian på hennes Twitter-konto @femfreq, truer også foreldrene hennes. Skjermdump Twitter

Gamergate er blitt et ekkokammer for frustrerte, reaksjonære og konservative spillere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg ble dessverre ikke overrasket over det voldsomme og stygge engasjementet i sosiale medier da den kvinnelige spillutvikleren Zoe Quinn ble hengt ut av sin ekskjæreste i en bloggpost i august.

Helt siden sosiologen Anita Sarkeesian lanserte en dokumentarserie med feministiske analyser av hvordan kvinner fremstilles i spill, har det ulmet blant enkelte mannlige dataspillentusiaster.

Fra kvinnehat til presseetikk

Bloggen om Zoe Quinn og ekskjærestens påstander om at hun hadde sex med pressefolk som dekker spill for å få omtale av spillene sine, var som skuddet i Sarajevo i 1914.

Plutselig var det fritt frem for forsmådde gamere med hetsing, drapstrusler og uthenging av feminister, kommentatorer, journalister og utviklere som forsvarte feminister eller Zoe Quinn.

Spør du en Gamergater om hva konflikten handler om i dag, insisterer de på at det handler om presseetikk og ikke kvinnehat. Det er likevel umulig å ikke merke misnøyet, sinnet, feministhatet og aggressiviteten som fortsatt ligger latent i mange av aktivistene om man forsøker å diskutere med dem.

En rekke selvmotsigelser

De påstår det handler om presseetikk, men de aner ikke hva slags presse de vil ha. De sier de ønsker en mer uavhengig spillpresse som ikke fraterniserer med utgivere og utviklere, men henger ut pressen når den stiller kritiske spørsmål rundt spillene fra de samme utgiverne og utviklerne.

De er opptatt av at spill er et viktig kulturuttrykk, men ikke så viktig at man skal bedrive en mer omfattende sosiologisk kulturkritikk av spillopplevelser — det er tross alt bare spill! De ønsker ikke at spillpressen skal la seg påvirke av utenforstående, men forsøker selv å påvirke spillpressen med aktive kampanjer for å få firmaer til å trekke annonser i mediene de misliker.

En lapskaus av reaksjonære menn

Å rette søkelyset mot spillpressens etikk er både viktig og interessant, men de rotete agendaene, den aggressive fremgangsmåten og den grumsete bakgrunnen til Gamergate skaper ikke god grobunn for en konstruktiv diskusjon.

At store deler av spillpressen har tatt aktivt avstand fra bevegelsen gjennom redaksjonelle kommentarer, har ført til dype skyttergroper på begge sider av konflikten.

Gamergate fremstår etter to måneder som en vond og uorganisert lapskaus av konservative og reaksjonære menn som har innsett at hobbyen deres ikke lenger lever i en boble, men har vokst seg større enn de er komfortable med.

De kjemper en kamp de ikke kan vinne rundt en sak de redefinerer etter behov.

Det er stort sett støy for støyen sin skyld, en håpløs kamp mot en uunngåelig progressiv spillvirkelighet kamuflert som et korstog for presseetikk og rettferdighet.

Les mer om Gamergate:

  1. Les også

    Kvinner trues på livet og jages fra sine hjem i dataspill-kjønnskrig

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Hun sto midt i stormen som herjet spillmiljøet i 2014. Anita Sarkeesian er fortsatt et hatobjekt på nett.

  2. VERDEN

    Direktøren ville muntre opp de ansatte. Han innførte 14 kroner i bonus pr. dag for at kvinnene skulle vise leggene.

  3. KULTUR

    Svensk #metoo-profil åpner for å navngi overgrepsdømte menn på nytt nettsted

  4. KOMMENTAR

    – Du er ikke en dårligere feminist selv om du kler av deg, kler deg i rosa eller lager mat

  5. KULTUR

    Anki Gerhardsen: – Det er blitt altfor lett å kalle seg feminist

  6. KULTUR

    Mrs. America: Cate Blanchett stråler i kampen mot feminismen