Kommentar

Gjensyn med en vond fortid

Femti år siden raseuroen på 1960-tallet – og med USAs første svarte president i Det hvite hus – har politiets nedskyting av en svart 18-åring revet opp gamle sår og utløst en nasjonal selvransakelse.

afp000758974-mSHANvlHAz.jpg Charlie Riedel

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

Michael Brown, en ubevæpnet, svart mann fra Ferguson i staten Missouri, ble 18 år gammel. Han døde 9. august, skutt på åpen gate av en hvit politimann.

Det er omtrent alt som kan sies med sikkerhet. Øyenvitner har forskjellige versjoner. En gang blir det kanskje mulig å sile ut fakta fra strømmen av gjetninger, påstander og forutinntatte meninger, men det kommer til å kreve lang tid og mye arbeid.

Her og nå er det viktigste hvordan Michael Browns død blir oppfattet i lokalsamfunnet. Blant den fargede befolkningen er det liten tvil om at politiet opptrådte unødig brutalt. Som vanlig ble en svart unggutt behandlet som en farlig kriminell. Det kan ende riktig galt.

Sinnet steg raskt til kokepunktet. Så kokte det over i gatekamper og plyndring som vekker onde minner om opptøyene i amerikanske storbyer på 1960-tallet.

Maktdemonstrasjon

Politiet og delstatsmyndighetene hadde ingen gjennomtenkt strategi for å få kontroll. Svaret ble en operasjon med et tilnærmet militært preg.

Oppgaven ble ikke lettere da det ble offentliggjort en overvåkingsvideo som skulle vise at Michael Brown tidligere på sin dødsdag var mistenkt for å stjele en sigarkasse fra en butikk. Riktig eller uriktig – videoen ble betraktet som et provoserende forsøk på å forsvare politiet ved å rakke ned på den drepte.

For 25 år siden var befolkningen i Ferguson 74 prosent hvit. I mellomtiden har mange svarte flyttet fra bykjernen i St. Louis til forstedene. I dag bor det 68 prosent afroamerikanere i Ferguson, men fortsatt er kommunens styrende organer helt dominert av hvite.

Hvitt politi

Også politisjefen og mer enn 90 prosent av den lokale politistyrken er hvite. Svært trygge ansettelsesforhold og en gunstig pensjonsordning gjør at få slutter. Med dagens tempo vil det ta en generasjon å få et mer representativt politi.

Mistankene om at politiet tar hardere på mennesker med mørk hudfarge blir styrket av en rapport fra justismyndighetene i Missouri, som er sitert av Los Angeles Times. Et par eksempler: I 2013 var 92 prosent av de kroppsvisiterte i Ferguson svarte. Og blant dem som ble arrestert etter at politiet hadde stanset bilen deres, var 93 prosent svarte.

Ingenting å lære?

Likevel er det blitt en debatt om man faktisk kan trekke noen lærdommer av det som hendte. The Wall Street Journal, USAs største avis, mener at svaret er nei. Denne fanebæreren for høyresiden anklager "klassen av politikere og mediefolk" for å ville gjøre "enhver episode til et nasjonalt traume".

Utfordringen med å lege sårene faller først og fremst på innbyggerne i Ferguson. "Og den blir ikke noe lettere hvis den utnyttes av nasjonale aktører som kan pakke sammen og dra så snart opptøyene tar slutt", heter det.

"Følger ikke med"

Men høyresiden står ikke samlet. En potensiell presidentkandidat for republikanerne i 2016, liberalisten Rand Paul, sier for eksempel: "De som tror at rase ikke fører til skjevheter i rettsutøvelsen i dette landet, følger rett og slett ikke med".

For dette blir han hyllet av borgerrettsveteranen Jesse Jackson på motsatt side av den politiske skalaen. "Det finnes et Ferguson like ved stedet der du bor", advarer Jackson i avisen Chicago Sun-Times, som leses av mange i president Barack Obamas hjemby.

Obama er forsiktig

Selv har Obama holdt seg på avstand og i stor grad latt justisminister Eric Holder ta seg av dramaet i Ferguson. Antagelig er det en klok avgjørelse, selv om en del av presidentens kjernevelgere åpenbart er skuffet.

Et sted som Ferguson, der én av fire lever under fattigdomsgrensen, er ikke noe vakkert utstillingsvindu for Obamas politikk. Mange av de svarte i Ferguson hadde fått et fotfeste i middelklassen, men etter finanskrisen har de falt ut igjen. Noen av dem er de blant de 13 prosent som står uten arbeid, eller de har en dårligere betalt jobb enn før. Mange sliter også med tyngende boliggjeld.

Mot et så mørkt bakteppe klarer selv ikke en retorisk begavelse som Obama å skape håp og optimisme.

Her kan det passe å gi ordet til Jon Belmar, den hardt prøvede politisjefen i St. Louis. Han har, kanskje uten å tenke over det, gitt en meget presis beskrivelse av situasjonen: "Hadde det vært en enkel måte å løse dette på, så hadde vi nok allerede løst problemet".

Les mer om

  1. Kultur
  2. Rasisme
  3. USA

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ferguson får svart politisjef etter Brown-drapet

  2. VERDEN

    Amerikansk ekspert frykter at politiet vil det vanskelig for Black Lives Matter-bevegelsen

  3. VERDEN

    Politiet i Minneapolis skal granskes

  4. LEDER

    Aftenposten mener: USA trenger et oppgjør med rasismen

  5. VERDEN

    Trump: – Afroamerikanere har aldri hatt det verre enn i dag

  6. VERDEN

    Dallas-politiet: Skytteren planla storangrep