Kommentar

Intet tvangsekteskap – så langt

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
img203.pdf
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I juni 2017 skal det nye kommunekartet være klart.

Men hvordan det vil se ut er fortsatt helt i det blå, selv etter at kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i går la frem en omfattende proposisjon om det som nok blir denne stortingsperiodens vanskeligste sak.

Om forandringene på kommunekartet skal bli betydelige, er Sanner etter hvert avhengig av å skjerpe tonen overfor kommunene.

Han må også få et slags bindende tja på alliansefrieriet til Ap.

Og han er avhengig av at landsmøtene i Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ikke stikker kjepper i hjulene helt frem til 2017.

Men mest av alt er Sanner avhengig av noe enda vanskeligere. Han og regjeringstro lokalpolitikere må overbevise folk flest om behovet for større kommuner: I Skedsmo og Lørenskog, i Lier og Drammen, på Røst og Værøy, i Vesterålen og Valdres, rundt Tønsberg, Moss, Porsgrunn, Stavanger og mange andre steder i landet.

Sanner har satt seg som mål å vise at en stor strukturreform kan gjennomføres like mye som et folkekrav nedenfra som en nødvendighet ovenfra. Norsk historie har få, om noen, eksempler på det.

Myk mann

Ingen av Regjeringens reformer krever større politisk kløkt av en statsråd enn denne øvelsen.

Riktignok er utgangspunktet godt.

Behovet for en kommunereform er overmodent.

Altfor mange by områder er oppfliset i kommuner som ikke samarbeider godt nok om nye boligområder, store samferdselsprosjekter og mer til.

Altfor mange distrikts områder er oppfliset i kommuner som er så små at de kneler under vekten av stadig nye velferdsoppgaver.

Denne svært godt begrunnede virkelighetsbeskrivelsen deles av Ap, KrF, Venstre, Høyre og Frp.

Men derfra til et helt nytt kommunekart er en minefull vei.

Lite nasjonal styring

Sanner har derfor bestemt seg for å gå forsiktig frem. Fasiten kan fort bli at han var for forsiktig.

For han, og stortingsflertallet, vil så gjerne at kommunene selv skal ta til vettet.

Men det har de jo kunnet lenge – uten at mye har skjedd. Siden 2002 har det vært skarve syv frivillige kommunesammenslåinger i Norge. Vi har omtrent det samme kommunekartet nå som på 1960-tallet.

Så hvorfor skal kommuner som har kranglet i tiår, som Lørenskog og Skedsmo på Nedre Romerike, frivillig slå seg sammen nå?

Den andre innvendingen mot Sanners reformløp handler om økonomi.

Aps nestleder Helga Pedersen kalte i går de økonomiske gulrøttene for å slå seg sammen, for "puslete". Det virker riktig.

For det tredje undres flere kilder over at Sanner ikke vil bruke sine fylkesmenn mer. Hans forsiktige plan innebærer at de kun skal være tilretteleggere. Men i et fylke som Vestfold er et helt nytt kommunekart faktisk innen rekkevidde. En viktig grunn til det er at fylkesmann Erling Lae har tatt en selvstendig og aktiv pådriverrolle. Det kunne flere bli bedt om å gjøre.

I tillegg kan man tvile på fornuften i Sanners tidsplan. En sentral Høyre-kilde kaller den "naiv". Grunnen er at spørsmålet om tvang først skal behandles i Stortinget rett før valgkampen begynner i 2017. Ikke på noe tidspunkt i den politiske syklusen vil de borgerlige partiene være mindre villig til å gjøre noe upopulært enn da. Ikke på noe tidspunkt vil det være mer fristende for Ap å la være å gi sin fulle støtte om de prøver. Og ikke på noe tidspunkt vil ordførerpartiet Sp rope høyere – og kunne bli hørt.

Det er altså den verst tenkelige tiden for å avkreve Stortinget politisk mot.

Strammere etter hvert

Dette er gode innvendinger.

Men på noen punkter går det an for Sanner å stramme skruene etter hvert som reformen skrider frem.

De økonomiske virkemidlene kan endres. I går snakket Sanner bare om det som lokker. Men dokumentet han la frem omtaler også truslene som kan komme. Et utvalg skal se på hele inntektssystemet for kommunene. Og rører Regjeringen de betydelige distriktstilskuddene og småkommunetilskuddene kan det bli et kraftig – og svært kontroversielt – spark bak for små kommuner.

Neste år kommer det dessuten en ny stortingsmelding om hvilke nye oppgaver større kommuner kan få. Også den meldingen kan stramme skruene. Den kan brukes til å true kommuner som ikke vil slå seg sammen med at de vil bli fratatt oppgaver.

Og holder landsmøtet seg i ro, kan man vel forvente at Ap-ledelsen i 2017 til slutt gir Regjeringen støtten de trenger.

Blir reformen upopulær, vil de riktignok la Sanner først steke i eget fett så lenge som mulig.

Og renner den ut i sanden, blir reformen fort et fellende bevis i valgkampen i 2017 på at Regjeringen manglet gjennomføringskraft.

Men lykkes Sanner, vil det bli stående som en politisk bragd.

Mye står på spill. Det er derfor Sanner også går så forsiktig frem.

tbh@aftenposten.no

Les mer om

  1. Kultur