Kerry satser tungt på Irak-kritikk

  • Morten Fyhn

Presidentens utfordrer har funnet høstformen. John Kerry får vind i seilene etter at han bestemte seg for å snakke i klartekst og gjøre krigen i Irak til et hovedtema i valgkampen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

WashingtonDen nye strategien lønte seg. Det var knapt tvil etter at president George W. Bush og senator John Kerry hadde avsluttet sin første valgdebatt: En offensiv og uvanlig poengtert Kerry kom utvilsomt best fra oppgjøret. Presidenten virket presset, han lette etter ordene, og så ofte ut som han mislikte seg.Selv kommentatoren Norman Ornstein i den konservative tenketanken American Enterprise Institute måtte erkjenne overfor Los Angeles Times at Kerry fremsto som en tenkbar president, dersom velgerne ser seg om etter et alternativ til den sittende. Det gjør som kjent nesten halvparten av velgerne i dag. På lederplass fastslår avisen at Kerry vant klart over Bush.New York Times sier at spørsmålet på forhånd var om Kerry ville fremstå som presidentaktig, om han ville vise at han er av presidentvirke. Han leverte varene, fastslås det. Lignende positive lederkommentarer og flere raske meningsmålinger, som alle utroper Kerry til klar debattvinner, bekrefter også inntrykket av at vi nå har å gjøre med en senator som er i høstform i tide til de avgjørende kampene.

Alt kan skje

Det betyr at spenningen øker frem til valget 2. november. Her kan alt skje. Etter en periode med flere alvorlige tilbakeslag på meningsmålingene har Kerry med sin prestasjon i Miami trolig gjenvunnet selvtilliten. Det er ikke en dag for tidlig. Altfor lenge har han misbrukt de muligheter som byr seg mot en sårbar president.Den anerkjente valgforskeren John Zogby minner om at han i vår sa Bush hadde den samme lave velgerstøtte som Gerald Ford, Jimmy Carter og George Bush den eldre hadde på samme tidspunkt det året de gjorde et mislykket forsøk på å bli gjenvalgt. Zogby hevder at misnøyen med Bush er så sterk blant velgerne at Kerry automatisk får 45-47 prosent av stemmene. Resten må han skaffe selv.

Spiller på misnøye

Kerry har tatt budskapet fra Zogby. Han har bestemt seg for å utnytte misnøyen med Bush og snakke i klartekst, slik vi i går hørte ham i debatten med en tidvis nokså tafatt og defensiv president, som stort sett nøyde seg med å gjenta at verden er blitt et tryggere sted uten Saddam.Kerry har skjønt at velgerne vil høre et klart budskap, og ikke et juridisk argument av typen "på den ene og på den andre siden", slik han har hatt for vane.Senatoren blir aldri noen folkeforfører, men i debatten med Bush fremsto han som en kunnskapsrik, seriøs og offensiv utfordrer til presidenten i en tid hvor landet er på krigsfot. Kerry tilbød et slags alternativ til presidentens utenrikspolitikk på det området som opptar velgerne aller mest: Krigen i Irak og frykten for nye terrorangrep.Om Irak sier Kerry nå det samme som europeere flest lenge har sagt: At FNs våpeninspektører burde ha fått mer tid på seg, at Bush gikk til krig uten noen plan for hvordan freden skulle håndteres, og — ikke minst - at krigen i Irak er en farlig avsporing fra det som alle burde være opptatt av, nemlig krigen mot terror og jakten på Osama bin Laden.Kerry har til og med lært seg å møte standardkritikken fra Bush om at han har doble budskap, at han er vinglete i Irak-spørsmålet. Kerry har jo klart å si at han stemte for å bevilge 87 milliarder dollar til krigen før han stemte imot de 87 milliardene. Nå sier Kerry rett ut at han snakket feil om milliardene, men at presidenten gjorde feil i å gå inn i Irak. Hva er verst, spør han megetsigende. For sikkerhets skyld kaller han beslutningen om å gå inn i Irak en "kolossal feil", og er det ikke nettopp god dømmekraft en president trenger, tilføyer senatoren.

Skattelette til de rike

I en for ham uvant pågående stil sier Kerry at Bush er mer opptatt av å verne om de rike ved å gi dem skattelettelser enn av å beskytte det amerikanske folk.Velgerne får avgjøre om de er enig med Kerry når han sier om Irak at "det er feil krig på feil sted på feil tidspunkt". Kjernen i uenigheten mellom senator og president, er at for Bush er krigen i Irak en del av krigen mot terror, mens Kerry mener at invasjonen var et katastrofalt sidespor. "Men fienden angrep oss jo", utbrøt presidenten. "Feil. Det var Osama bin Laden og ikke Saddam Hussein som angrep oss", sa Kerry.Svakheten i Kerrys argument om Irak er at han ikke har noe reelt alternativ. Han vil ikke trekke soldatene ut før jobben er gjort. Men han forsøker å overbevise velgerne om at mer av jobben etter hvert kan overlates til FN og allierte, dersom USA slutter å behandle dem så bryskt som Bush gjør.I realiteten er ikke avstanden så stor mellom dem om fremtiden i Irak som den er om fortiden. Begge vil også forhandle med Nord-Korea for å hindre at landet får atomvåpen, men de strides om USA skal forhandle alene eller sammen med blant annet Kina. Begge er også enige om at faren for kjernefysisk spredning utgjør den aller viktigste trusselen mot USA.Kanskje er det også uttrykk for solid tverrpolitisk enighet at debatten om USAs utenrikspolitikk kunne finne sted uten at kandidatene fant grunn til å si ett eneste ord om Israel, palestinerne, oljen i Midtøsten, Saudi-Arabia og Pakistan.